Kreps
Krepsen har ti bein, og dei to fremste para er klør. Han har eit hardt ytre skal som vernar det indre skalet. Fargen på skalet er bygd opp av ulike fargepigment, og det er berre det raude pigmentet som toler høg temperatur. Det er årsaka til at kokt kreps vert så raud og delikat.
Vi kan òg sjå skilnad på kjønna hos krepsen, då hoene er breiare rundt hofter og hale, medan hannane har eit breiare skulderparti. Er vi framleis usikre, kan vi sjå på buken til krepsen, der hannane har eit ekstra par bein som fungerer som paringsorgan.
Bruk
Ferskvasskreps vert gjerne servert kokt med aioli, majones og brød. Han er òg ypparleg delt i to på tvers til gratinering og steiking. Krepsehalane vert brukte i supper, gryter og som gratinerte. Skalet eignar seg perfekt til koking av kraft då det gir ein delikat og oransje/raud farge (til supper/sausar). Det er derfor lurt å spara på skalet. Vi kan også fryse det til seinare bruk.
Næringsinnhald
Krepsen inneheld mykje protein, og er ei god kjelde til magnesium, kalium og fosfor.
Sjå matvaretabellen om nærare opplysningar om næringsinnhald.