Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Industrialisering og arbeidslivChevronRight
  5. Arbeidsliv og kjønnChevronRight
  6. Kvinners plass i arbeidslivet i nyere tidChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kvinners plass i arbeidslivet i nyere tid

Tradisjonelt har det vært mannen i familien som har vært hovedforsørger, altså den som tjente pengene familien trengte. Kvinnen skulle være husmor og barneoppdrager. Dette var et ideal middelklassen og overklassen i byene klarte å opprettholde til langt ut på 1900-tallet.

Husmor som serverer frokost til to barn på 1950-tallet. Foto.

Slektsgården

På landet var det slektsgården som sto for familiens årsinntekt. Alle hadde sin rolle på gården, slik at alt skulle gå rundt. Mennene hadde sine oppgaver som gjerne tilhørte gårdens dyrkede mark, utmark og skog (inkludert ansvaret for hesten). Kvinnene hadde tradisjonelt oppgaver som hadde nærmere tilknytning til huset; barna, matlaging, melke kyrne og geitene, vasking, baking, spinne ull, veve og sy klær, m.m.

Det var alltid nok å gjøre på en gård, og arbeidsdagene var lange. Heller ikke på kveldstid satt folk med tomme hender. Mennene reparerte sko og verktøy eller drev med annet trearbeid. Kvinnene kardet og spant ull eller reparerte klær. Man jobbet fra solen sto opp til man la seg.

En eldre kvinne sitter og stopper strømper under en stålampe. Foto.
En eldre kvinne sitter og stopper strømper.

Arbeiderklassen i byene

I byene førte industrialiseringen fra 1840-tallet av til at fabrikkene kom til langs elvene og ga arbeidsplass til mange. Mange av de som søkte til disse arbeidsplassene, var fattige bønder. De som ikke hadde mulighet for å arve, kjøpe eller gifte seg til jord på landet, søkte dermed en framtid i byene og fabrikkene.

Arbeidsdagene i fabrikkene var også lange, men var preget av en mye mer monoton arbeidsdag enn før. Mens man på gården vekslet mellom oppgavene gjennom dagen, fikk fabrikkarbeideren kun én oppgave og der ble han/hun hele dagen til fabrikkpipen ulte. Men når arbeidsdagen var over, hadde arbeideren fri til å gjøre det han/hun ville. Dette var noe nytt som man ikke kjente til i samme grad på landet.

Ikke lik inntekt for likt arbeid

Kvinnens lønn var mye lavere enn mannens. Det var mye fordi man anså hennes inntekt som en ekstra inntekt for familien. Mannen var jo hovedforsørger. Kvinnen skulle i hovedsak være husmor (det vi i dag kaller hjemmearbeidende), men noen kvinner jobbet litt på si for å spe på familiens økonomi.

Barna måtte også tidlig ut i jobb. Familien trengte pengene. For fabrikkene var barna billig arbeidskraft. Å jobbe lange dager i tillegg til at de måtte gå på skole, gikk helt klart ut over skolearbeidet. Det førte også til at de fikk lite tid til lek og hvile.

En gutt løper i gata og selger aviser. Foto.
Avisgutt i Ålesund i 1959. Å selge aviser på gaten var en typisk jobb for unge gutter. Løpegutt og jobb på fabrikk var andre vanlige alternativ for arbeiderbarna.

Barnehager fantes ikke og var hovedårsaken til at kvinner ikke kunne jobbe heltid. Med mindre familien hadde noen som kunne se til barna, måtte hun holde seg hjemme til barna ble eldre. Dette gjorde at kvinnene var ustabile på arbeidsmarkedet, og de kunne derfor ikke like lett kreve lik lønn som mennene.

Trangbodd arbeiderklasse

De aller færreste av arbeiderne eide leilighetene de bodde i. Det vanligste var å leie et rom. Noen få var veldig heldige og eide en leilighet på to rom. Mange av disse spedde på inntekten ved da å leie ut et av disse rommene til en annen familie.

Arbeiderklassen bodde altså generelt svært trangt i leiegårdene. Det var ikke uvanlig å dele kjøkken med en annen familie og do med flere familier. Familiene levde ofte trangt på kun et rom (6 til 8 mennesker i et rom var ikke uvanlig).

Middelklassen og overklassen

Middelklassen hadde en bedre hverdag enn arbeiderklassen. Leilighetene var større og lysere og man hadde egen stue, kjøkken og soverom. Barna kunne også se fram til en bedre og lengre utdannelse enn arbeiderbarna. Men mens guttene ble forberedt på å kunne forsørge familien økonomisk, ble jentene lært opp til å kunne stelle hus og hjem. De ble utdannet til å bli gode husmødre.

Idealet var at mannen skulle kunne komme hjem til et rent og harmonisk hjem. Barna skulle synes, men ikke høres. De spiste sjelden med de voksne.

Utdannelse

Rundt første verdenskrig og utover 1900-tallet ble det mer og mer vanlig at kvinner fra middelklassen tok en faglig utdannelse. Altså en utdannelse som krevde lengre skolegang. Hun kunne utdanne seg som sykepleier, lærer, sekretær, m.m. Men så snart hun ble gift, forventet samfunnet at hun skulle si opp jobben og bli hjemmeværende husmor. Hvorfor det?

Bergen telegrafstasjon 1899. Foto.
Bergen telegrafstasjon 1899. Personalet på Bergen telegrafstasjon besto av 40 telegrafbetjenter, mange av dem var kvinner.

Et svar kan være mangel på barnehager. De fleste familier i middelklassen fant løsningen ved at mor var hjemme med barna.

En annen årsak er at de moderne husholdningsartiklene vi i dag tar for gitt, ikke kom på markedet før etter andre verdenskrig og langt opp på 50-tallet. En husmors hverdag før andre verdenskrig besto av tungt og tidkrevende arbeid. Da hadde hun ikke tid til å jobbe ved siden av.

Tidene forandrer seg - sakte

På 60- og 70-tallet er derimot hverdagen til husmoren en helt annen enn den hadde vært for bare en generasjon siden. Alle de teknologiske hjelpemidlene gjorde arbeidsdagen enklere. Når husmoren fikk tid til å sitte og kjede seg, kom etter hvert ønsket om å gjøre noe som ga egenverdi, snikende inn.

Flere kvinner etterutdannet seg, og flere gikk ut i arbeidslivet så snart barna var store nok. Det ble samtidig mer vanlig med barnehager til barna. Og gradvis skiftet samfunnet holdninger til at husmor også kunne gå ut i arbeidslivet helt eller delvis, selv om hun var gift og hadde barn.

At det ble færre husmødre, kan kanskje også tyde på at samfunnet fikk et økende behov for arbeidskraft for å holde samfunnsmaskineriet i gang.

Forbrukersamfunnet

I dag lever vi i et forbrukersamfunn. Vi drar på sydenferier, helst flere ganger i året. Vi omgir oss stadig vekk med flere og flere duppeditter vi finner er høyst nødvendig for å gjøre livet enklere. Samtidig ønsker vi større bolig. Barna skal ha hvert sitt soverom, mor og far hver sin bil. Men disse godene vi så sårt trenger og ønsker, koster penger. Fars lønning holder derfor ikke lenger mål. For å få pengene til å strekke til må mor derfor også ut i arbeid.

Læringsressurser

Arbeidsliv og kjønn

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hjula Væveri: Jomfru Biseth

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nanna Brochs kampsak - arbeiderhusmoren

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Digital fortelling: Nanna Broch og Østkantutstillingen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kvinner i sjøfarten: Etterkrigstid og gullalder

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Lønningslisten 1856

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Om Jomfru Biseth i folketellinger og kirkebøker

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Julegratiale

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Malerregning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Regnskapsbøker og legeregning

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff