Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Norge 1500–1800ChevronRight
  5. Sosiale forhold 1500–1800ChevronRight
  6. Riksarkivet, Høyesterett 1771 - Rullfilm DRA 530 sak nr. 214ChevronRight
SharedResourceDelte ressurser

Historisk materiale

Riksarkivet, Høyesterett 1771 - Rullfilm DRA 530 sak nr. 214

Referat fra Høyesterett 6. februar 1771.

Onsdag den 6. februar nummer 2014 Procuarator
Andreas Nørager mot

De anklagede: Ahlet Christophersdatter, Anne Christophersdatter
og Berthe Olsdatter.

Innstevner til stadfestelse, skjerpelse og ytterligere
påkjennelse av dommen i Overhoffretten,
vedtatt den 25. september 1770, som dømmer Ahlet og Anne Christophersdatter, som skal ha drept 3 kvinner,
nemlig: Karen Jonsdatter, Gunhild Carlsdatter og Guri Hansdatter,
til døden samt å miste alt av løsøre og eiendom. Og Berthe Olsdatter
for å ha vært deres medviter, hjelper og oppmuntrer,
til å arbeide i nærmeste tukthus på livstid.

Aktor Nørager la frem saken
og mente at Overhoffrettens dom burde
skjerpes og forandres til at Ahlet og Anne Christophersdatter
burde bli straffet etter forordning av 16. oktober 1697
og Berthe Olsdatter burde få dødsstraff.
Alle 3 burde få sine eiendommer konfiskert.

Forsvarer Peter Severing Balling:
Det er ingen bevist mot Ahlet og Anne Christophersdatter
uten deres egne tilståelser. Det er ikke gjort noen obduksjon
og ingen vitner: kun en antagelse, de kan og har sagt.

Usannheter mot seg selv; ang Berthe Olsdatter,
her mangler både i hennes tilfelle, som de andres,
bevis. Deretter innstiller han: Om ikke
Overhoffrettens dom for de to første bør være mildere,
slik at de straffes til arbeid i tukthuset, og Berthe Olsdatter
blir frifunnet.

Vota

Justisråd Anckersen
I denne saken tiltales Ahlet og Anne Christophersdatter
som skal ha drept 3 kvinner, Karen Jonsdatter, Gunhild Carlsdatter og Grui Hansdatter, og Berthe Olsdatter for å ha vært deres medhjelper.
Ahlet Christophersdatter har selv tilstått den grusomme gjerningen i
å ha forgiftet sin matmor Karen Jonsdatter, og Anne Christophersdatter har også tilstått å ha drept sin matmor Guri Hansdatter, med Fluekrutt.
Dette er også bevist med vitner. Det er riktignok
inen obduksjon, men det gjør ingen ting, da
loven fastsetter straff for de som ønsker å drepe
andre med gift. De bør altså dømmes etter forordning
av 16. oktober 1696. Når det gjelder Berthe Olsdatter:
Hun har som medviter vel fortjent
den straffen hun har fått av Overhoffretten.
Hvorpå det konkluderes: Ahlet og Anne Christophersdatter
bør få den velfortjente straff, også til skrekk og avsky
for andre likesinnede mennesker. Av skarpretteren skal de knipes
med glødende tenger, først utenfor huset eller stedet hvor mordet er
begått, siden 3 ganger i mellom gjerningsstedet og retterstedet,
og aller sist på retterstedet. Deretter skal de få deres
høyre hånd levende hugget av med en øks, og etterpå skal hodet også
hugges av med øks. Kroppen skal Nattmannens folk legget på
stele. Hodet sammen med hånden festes på en stake
ovenfor kroppene. De bør også få konfiskert all eiendom om de eier noe.
Når det gjelder Berthe Olsdatter, bør Overhoffrettens
dom bli stående.

Bagger
Sevel
Cordtsen
Reiche alle som Anckersen
Hoppe
Weise
Klevenfeldt
Juell Wind

Derette ble dommen avsagt og vedtatt.


Ordliste

Procurator - Betegnelsen på en advokat før innføringen av titlene overrettssakfører og advokat

Innstevne - kaller inn til å møte for retten

Tukthus - en straffe eller tvangsarbeideranstalt

Løsøre - alle gjenstander som ikke er fast eiendom

Forordning - (I enevoldstiden i Danmark-Norge) alminnelige lover gitt av kongen og rettet til allmennheten

Vota - stemmegivning, meningsytring

Justisråd - en dansk/norsk tittel som fra 1661 ble gitt til medlemmer av Høyesterett

Obduksjon - undersøkelse av kroppen etter døden

Matmor - Fruen i huset man tjente hos.

Fluekrutt - en gift som inneholder bl.a. arsenikk. Fluekrutt kunne kjøpes på apoteket og ble brukt ved at man smurte giften på vegger og dørkarmer for å forgifte fluene som satte seg der.

Skarpretter - en bøddel. I Norge har vi brukt skarprettere fremfor bødler. Skarpretteren henrettet ved hjelp av sverd og øks.

Nattmann - også kalt rakker. I byene var hans hovedoppgave å tømme utedoene, samt fjerne selvdøde dyr og liknende. Denne jobben ble sett på som uren og man passet å ikke komme for nær ham og hans hjelpere. Nattmannen var også skarpretterens (bøddelens) hjelper. Det var hans oppgave å sette hodene på stake og begrave de henrettede.

hoyesterett_nr._214_1770-71.pdf

Læringsressurser

Sosiale forhold 1500–1800

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Usømmelighet og fyll i bergstaden

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Henrettelsen av Anne og Alet 1771

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Giftmordene i Øyestad 1769

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Innførsel av varer på 1700-tallet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.