Hva kjennetegner et jeger- og sankersamfunn?
Arbeidsdelingen er som oftest slik at mennene jakter, mens kvinnene samler plantemat og andre nyttevekster. Til tross for at det er kvinnene som gjennom sin innsamling er de som dekker det meste av behovene, er det jakten som gir mest prestisje.
I jeger og sankersamfunnet er det få karakteristika for å skille ulike grupper. Slekt, kjønn og alder blir de mest grunnleggende. Familien er den sentrale sosiale gruppa. Der blir menneskene knyttet sammen gjennom ekteskap og slektskap. Det de trenger for å overleve, blir dekket av familien som enhet. Familien dekker også oppgaver som sosialisering og omsorg for gamle og syke.
Jeger- og sankersamfunnene har relativt få medlemmer. Den viktigste årsaken er at de lever av de dyrene og plantene som finnes innenfor det området der de lever. Blir de for mange, går det ut over ressursgrunnlaget. Selv om de som lever i slike samfunn stort sett er fredelige, er det høy dødelighet blant dem. Det kommer blant annet av at de er svært sårbare for selv små endringer i matforsyningen.
Disse samfunnene har også som oftest en egalitær struktur. Det vil si at det er små materielle forskjeller mellom medlemmene i slike samfunn. De spiser det de samler, og ettersom de fleste av slike samfunn er nomadiske, er det heller ikke mulig å samle seg rikdom.
Alle menneskegrupper har en gang vært jegere og sankere. Slike samfunn var relativt alminnelige inntil for noen hundre år siden. I dag finnes det bare noen få slike samfunn, vi kan for eksempel finne noen i Sentral-Afrika, Sør-Amerika og på noen øyer i Stillehavet.
Jeger- og sankersamfunn i Norge
De første menneskene i Norge for ca 11000 år siden var jegere og sankere som blant annet jaktet sjøfugl og sel, og man tror også de fulgte reinflokker på vandring. Naturen i Norge var rik på ressurser, noe jeger- og sankersamfunnet utnyttet i fiske og fangst. Denne rike - og sikre - ressurstilgangen var en årsak til at det først i 2350 f.Kr ble etablert gårder i store deler av Sør-Norge. I nord tok det lengre tid. Det kalde klimaet i nord var ikke like godt for jordbruk, selv om arkeologiske utgravninger viser det var forsøkt.
Samene var jegere og sankere i tidlig jernalder, og hadde et nomadisk levesett.
Les mer om jordbruksrevolusjonen i Norge på Norgeshistorie.no