Hopp til innhold

  1. Home
  2. Sosiologi og sosialantropologiChevronRight
  3. KulturforståelseChevronRight
  4. Forskjellige kulturer og kulturforskjellerChevronRight
  5. Hva har skjedd med dem?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hva har skjedd med dem?

Er modernisering og globalisering det samme som tap av egen kultur og livskvalitet? Og hva har egentlig skjedd med de gruppene antropologer tradisjonelt har studert?

Artisten Buffy Sainte-Marie holder det samiske flagget i hånden på en scene. Foto.
Den kanadiske sangeren Buffy Sainte-Marie holder det samiske flagget i hånden under sin opptreden på Riddu Riddu i 2013.

Grunn til bekymring?

I en annen tekst snakket vi om at antropologer og andre samfunnsforskere tidlig var bekymret for at ulike folkegrupper ville forsvinne i moderniseringens og globaliseringens dragsug. De fryktet at urbefolkningene ville miste sine tradisjonelle leveveier. Her understreket vi menneskers respons på globalisering og modernisering. Selv om verdens folkeslag blir noe like, betydde ikke det at de mistet sin kulturelle egenart. Kulturer er dynamiske og formbare leirstykker.

Likevel ville det vært en underdrivelse å si at ingenting har skjedd. Spådommene var riktignok dystre og mørke, men på noen områder har de slått til. I løpet av de siste to hundre årene har flere kulturbærende grupper forsvunnet. I tillegg har moderniseringsprosessene ført til radikale endringer i andres levesett. Men hvorfor har disse endringene påført fagfeltet både moralske og faglige kvaler?

To hovedgrunner

Vi kan peke på to hovedgrunner til engstelsen. For det første finnes det de som mener at moderne påvirkning bidrar til nedsatt livskvalitet. I det tradisjonelle folkeslag trår over terskelen til den moderne verden, vil de miste mye av livsgrunnlaget sitt.

Denne holdningen er imidlertid noe problematisk. For hvis vi spør dem selv, hender det mer enn ofte at de faktisk ønsker moderne medisin, lønnsarbeid og Netflix. Det er egentlig ingenting som tilsier at lønnsarbeid fører til lavere kvalitet.

For det andre blir antropologien (og andre samfunnsvitenskaper) møtt av en begrepsmessig utfordring. Hvis de tradisjonelle folkene endrer livsstil, hva da med de begrepene som har blitt brukt for å forklare dem? Og: Føler forskerne at de må "beskytte" folkeslagene mot moderniteten? Er det i så fall på grunn av at antropologer ønsker å studere "upåvirkede" samfunn? Ønsker de å beskytte dem for å holde dem interessante? Hva tror du?

Hvordan har det gått?

Så å si alle de folkeslagene antropologer har studert er i mer eller mindre grad knyttet til et politisk og økonomisk system. Enten på nasjonalt eller internasjonalt nivå. De har ikke unnsluppet globaliseringens og modernitetens ubønnhørlige påvirkning. Yanomamöene har for eksempel blitt dratt inn i lønnsarbeid, og den brasilianske staten gjør stadig større inngrep på områdene deres, blant annet fordi det er funnet gull på yanomamöenes områder.

På grunn av dette har de skaffet seg egne representanter som reiser verden rundt for å skaffe oppslutning rundt deres krav om økt selvbestemmelse. De har riktignok vunnet noe på å bli integrert i det brasilianske samfunnet, men de har også innsett at dette er en kortsiktig glede. Integreringen har gjort dem sårbare, og de har på mange måter mistet muligheten til å bestemme over egen fremtid.

Kong Harald hilser på yanomamöenes leder Daví Kopenawa. Foto.
Yanomamöene deltar stadig oftere på den globale arenaen. Her hilser Yanomamöenes leder Daví Kopenawa på Kong Harald under en konferanse arrangert av Regnskogsfondet.

Mundurucúene fra Amazonas ble på sin side tidlig innlemmet i den moderne verden. Allerede på 1950-tallet begynte flere å leve av arbeid på gummiplantasjer. De ble med andre ord tidlig innhentet av lønnsarbeid og pengeøkonomi.

I tillegg endret bosetningsmønsteret seg. Tradisjonelt bodde mennene i egne mannshus, men nå levde stadig flere i kjernefamilier sammen med kone og barn. Kvinnene var stort sett fornøyd med endringene. Det innebar jo at mennene måtte involvere seg mer i hus og hjem. Mennene, derimot, drømte om en svunnen tid da mannshuset var sentralt og mannen dro ut i kamp med stolthet og ære.

Nye antropologiske studier?

Selv om vi til å begynne med presenterte en negativ holdning til denne type endringer, så er det viktig å understreke at de kan danne grunnlaget for nye antropologiske studier. For eksempel kan det være interessant å studere hvordan det lokale livet reagerer og forandrer seg i møtet med det altomfattende globale systemet.

Mange tradisjonelle antropologiske monografier har tatt for seg afrikanske grupper og hvordan de strukturerte samfunnet sitt. I dag er disse gruppene kanskje opptatte av helt andre ting. For mange har Aids blitt en stor utfordring – en helseproblematikk som har ført dem inn i et globalt system hvor varer og tjenester utvikles.

Læringsressurser

Forskjellige kulturer og kulturforskjeller