Ekteskapets allianse

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot, NTB scanpix

Vår tanke om en ekteskapspakt basert på kjærlighet er en ny tankegang og et relativt sjeldent fenomen. Ekteskapets lenker smis ofte i alliansens navn fremfor kjærlighetens. Ulike grupper søker med andre ord å opprette en avtale med hverandre, og ekteskapet er nøkkelen til å få det til. Gjennom en slik allianse har de noen å støtte seg på dersom en situasjon skulle kreve det.

I mange av de samfunnene antropologer har forsket på, er ekteskapet altså en avtale mellom grupper fremfor individer. Slike samfunn kan ofte operere med tanken om at plikter er viktigere enn rettigheter. Samfunnsmedlemmene kan altså være forpliktet til å etablere eller ivareta allianser med andre grupper gjennom ekteskap.

For at et ekteskap skal kunne inngås, må det også velges en partner. Utvelgelsen kan selvfølgelig skje på flere måter, men vanligvis skiller vi mellom det som kalles for preferensielle og preskriptive systemer. I preferensielle systemer står man relativt fritt til å velge sin egen make. Man har i alle fall et valg. I preskriptive systemer blir situasjonen mer eller mindre snudd på hodet. Her er det klare regler om hvem du kan gifte deg med. På samme måte er det også tydelige forskrifter om hvem du ikke kan gifte deg med.

I enkelte samfunn blir ekteskapet altså sett på som noe praktisk. Målet er å holde slektens gang ved like, skape nyttige allianser og kanskje utvide flokken med husdyr. Hvis det tiltenkte paret derimot går hen og forelsker seg, kan det stikke kjepper i hjulene for samarbeidet mellom gruppene. For tenk om en av dem blir sjalu og ønsker å gå fra den andre? Det kan føre til ondt blod mellom svigerfamiliene. Alliansen står dermed i fare for å havarere.

Noen av disse prosessene finner vi blant annet igjen hos masaiene i Øst-Afrika. Ekteskap er bare noe man må gjennomføre, spesielt for kvinnene, og de praktiske sidene trumfer kjærligheten. Alliansen og de positive ringvirkningene denne fører med seg er viktigere enn alt annet.

Det kan skje at ekteparet kan utvikle følelser for hverandre. Vi kan heller ikke se bort fra at følelsene vedvarer, og at ekteskapet blir en suksess for paret og for alliansen.

Begrenset bruk

Bilde: Kennet Havgaard

Når to personer i moderne vestlige land gifter seg, følger det med en pris. Bryllupet koster penger, maten koster penger og gjestene må koste på seg bryllupsgaver. I det vi omtaler som tradisjonelle samfunn kan kostnadene ha en annen funksjon enn å bare betale for selve gildet.

I en del asiatiske land er det vanlig at bruden og hennes familie bringer med seg medgift inn i ekteskapet. Medgiften er en gave av noe slag. Den skal veie opp for at mannens slekt ivaretar kvinnen og alle de utgifter det måtte medføre. Medgiften spiller med andre ord en viktig rolle for at ekteskapet skal gjennomføres, samt at det bidrar til svigerfamiliens økonomi.

For noen kan medgift være en stor utgift. En ny datter kan føre til et nytt ekteskap og tapte verdier i form av medgift. Derfor finnes det eksempler på at nyfødte jenter blir drept. Selv om det ikke skjer ofte, vet vi at det finnes tilfeller av dette blant annet i India. I tillegg kan gravide kvinner få hint om kjønnet, noe som kan føre til at kvinnen tar abort.

Mens medgift er noe bruden og hennes familie må stå for, er brudepris brudgommens ansvar. I noen afrikanske samfunn må ektemannens slekt betale brudens familie for å overta kvinnens arbeidskraft og evne til å videreføre slekten. Hvis mannens slekt ikke klarer å oppdrive tilstrekkelig med verdier til brudeprisen, står hele ekteskapet i fare for å oppheves. Dette kan sågar være en kilde til konflikt.

På Ny-Guinea er det vanlig at bedaminimennene betaler kvinnens slektsgruppe en brudepris. Det hender ikke sjelden at prisen er bånd og kjeder bestående av hundetenner.

Brudepris handler ikke bare om kompensasjon for kvinnens ferdigheter. Brudeprisen skaper et bånd av gjensidig tillit mellom gruppene. På den måten kan de hjelpe hverandre hvis det noen gang blir nødvendig. Samtidig kan brudeprisen virke styrkende innad i brudgommens egen slekt. Noen ganger må de starte et spleiselag for å få råd til å betale det brudens familie krever. Slike lån fører til at slektningene står i gjeld til hverandre. En slik gjeld kan betales i arbeidsoppgaver eller en annen form for hjelpende hånd.

Som vi ser, har ekteskap blitt brukt som et verktøy mer enn noe annet. De skaper allianser, og det er alliansens fordeler som settes fremst. Kjærlighet er ikke hovedprinsippet. I tillegg kan ekteskapet ha en økonomisk faktor, hvor enten brudens eller brudgommens familie må bringe en viss verdi inn i avtalen. På den måten får svigerfamilien noe igjen for å gifte bort barnet sitt.

Litteraturliste

Eriksen, Thomas Hylland (2004): Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.