Opptatt av slektskap
Sosialantropologer har i tiår etter tiår vært fascinert over den store variasjonen i måter å regne slekt på. Gang på gang har de blitt slått over hvor annerledes og komplekse slektskapssystemene er i det vi kaller for tradisjonelle samfunn, enten de har befunnet seg blant den australske urbefolkningen eller hos kaguruene i Tanzania. De har forsøkt å finne ut hvorfor slektskapssystemene er slik de er, og hvilke funksjoner de har.
Men...
Likevel må vi ikke narre oss selv til å tro at forskjellene uten videre bare kan splittes mellom moderne og tradisjonelle samfunn.
For det første har antropologer også gjort slektskapsstudier i land vi tenker ligner på Norge. Det viser at antropologers interessefelt også griper inn i det moderne.
For det andre finnes det forskjeller innad i det vi tenker som den moderne, vestlige verden. I Norge bruker vi for eksempel onkel og tante om våre foreldres søsken. Begrepene sier ingenting om hvilken side av slekten det er snakk om. I Sverige bruke de farbror/morbror og moster/faster. På den måten definerer de hvem som tilhører hvilken side av slekten.
Variert interessefelt
Vi ser altså at selv om sosialantropologer i stor grad har forsket på slektskapssystemer i mer “eksotiske” strøk, betyr ikke det at det ikke finnes variasjoner i de områdene vi anser som ganske like Norge.
Det betyr heller ikke at antropologer ikke er interesserte i hvordan slektskap (og andre kulturelle fenomen) fungerer i den såkalt vestlige verden. Det er de i aller høyeste grad. I løpet av de siste tiårene har mange sosialantropologer blant annet beskjeftiget seg med såkalt urban antropologi.
Litteraturliste
Eriksen, Thomas Hylland (2004): Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.