Kjønnsroller
Forventninger om ulik oppførsel fra menn og kvinner leder allerede fra tidlig alder gutter og jenter i forskjellige retninger. Det blir forventet at menn og kvinner, gutter og jenter, oppfører seg og handler på bestemte måter i kraft av hvilket kjønn de har. Men forventningene kan variere fra samfunn til samfunn, og fra kultur til kultur. Kjønnsroller og arbeidsfordeling bestemmes bare i liten grad ut fra biologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Kultur og næringsstruktur er vel så viktig. Når kvinner i en del samfunn har rollen som hjemmeværende med barn, må vi forklare det kulturelt. Når menn i dag har permisjon for å være hjemme med barn, kan dette også forklares kulturelt, gjennom kulturelle endringsprosesser i et samfunn og forventningene vi har til rollen som mann.
Gutter i blått, jenter i rosa?
Lærer vi å bli menn og kvinner? Hvordan lærer vi å bli menn og kvinner? Hva er det som gjør at vi oppfatter noe som maskulint og noe som feminint og dermed bestemmer hva som er passende adferd? Tradisjonelt har gutter og jenter helt fra fødselen av blitt behandlet ulikt. Foreldrene våre gir oss den første innføringen i symbolverdenen vi kaller maskuline og feminine verdier. Gutter får gutteleker, jenter får jenteleker, gutter blir kledd i blått og jenter i rosa. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret kommer fortsatt til uttrykk i barneoppdragelsen, selv om det ikke er like entydig som tidligere. Gjennom sosialiseringsprosessen skjer det en internalisering av normer, språk, verdier, holdninger, adferd og symboler. Disse er i sum med på å forme oss som mann eller kvinne – i de første barneårene gjennom primærsosialisering, som ungdom og voksen gjennom sekundærsosialisering.
Massemedienes påvirkningskraft
Massemediene påvirker oss i stor grad, gjennom hvordan de framstiller menn og kvinner. I for eksempel filmbransjen er kvinneandelen både bak og foran kamera lav. Kvinner har færre nøkkelroller, og de framstilles ofte på en annen måte enn menn.
[1]Selv om det har blitt flere kvinnelige actionhelter i film, er det fortsatt de mannlige det er flest av.
Vi lever i en kultur der «mannlighet» og «kvinnelighet» er grunnleggende symboler. Men selv om mye av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret fortsatt består, endres likevel kjønnsrollene gjennom tid. Vi har andre forventninger til rollen som kvinne og mann i dag enn vi hadde for noen generasjoner siden.
Ifølge kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen må vi se på mange ulike forhold, som strukturer, kulturelle forventninger og tolkningsrammer, for å kunne forstå og forklare forandring knyttet til kjønn.
[2]Det betyr at analyser av kjønnsroller berører mange ulike områder. Skal vi for eksempel se på likestilling og kjønn, må vi for eksempel definere hvilket samfunn vi tar utgangspunkt i, og se nærmere på hvilke kulturelle trekk som kjennetegner dette samfunnet på flere områder, for eksempel næringsstruktur, levekår og utdanning.