Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. CellebiologiChevronRight
  4. Celler og organellerChevronRight
  5. Plastider – kloroplast, leukoplast og kromoplastChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Plastider – kloroplast, leukoplast og kromoplast

Plastider er små organeller som er omgitt av en dobbel membran. Plastider er involvert i syntese og lagring av næringsstoffer, og vi finner dem i celler hos organismer med fotosyntese, slik som planter og alger. Det finnes ulike plastider med ulike pigmenter og funksjon.

Mikroskopbilde av løvceller med mange kloroplaster langs celleveggen.

Proplastider blir til kloroplaster, leukoplaster eller kromoplaster

Planse som viser hvordan plastider kan endre seg.
Proplastider reproduserer seg selv ved todeling (binær deling) og gir opphav til mange typer plastider. Alle plastider i en plante har samme genom (arvestoff).

Proplastidene overføres til neste generasjon med eggcellene. De deler seg og vokser med cella, men delingen opphører når plastiden er ferdig utviklet (spesialisert). Det er cellas plassering i planten som avgjør om proplastidene skal utvikle seg til kloroplaster, kromoplaster eller leukoplaster.

Proplastidene er på størrelse med en mitokondrie. De kan lage proteiner selv fordi de inneholder eget DNA og egne ribosomer. De fleste proteinene i plastidene kommer allikevel utenfra.

Les om evolusjonsmessig opphav

Opphav

Tegning av hvordan man tror opprinnelsen til mitokondrier og kloroplaster var.

Plastidene antas å ha utviklet seg fra prokaryoter som ble tatt inn i primitive forløpere til eukaryote celler. Plastidene har, som mitokondriene, egne ribosomer av bakterietypen, eget sirkulært DNA og formerer seg ved deling. Disse organellene står i en særstilling fordi de selv kan produsere en del proteiner fra eget DNA ( Om endosymbioseteorien på SNL.no).

Kloroplaster driver fotosyntesen

Tegning av kloroplast med grana, stroma og eget DNA. Illustrasjon.
Den indre strukturen til en kloroplast med membraner, grana og stroma.

Det er i kloroplastene fotosyntesen foregår. Her blir energi fra lyset og karbondioksid fra lufta brukt til å danne ATP, oksygen og glukose. Det er pigmentene klorofyll og karotenoider som fanger opp energi fra lyset. For at denne energien skal lagres som ATP og glukose, trengs svært mange aktive proteiner og enzymer, blant annet enzymet rubisko, som kan binde CO2 fra lufta.

Kloroplastene har to membransystemer:

  • Et ytre membransystem, som består av to membraner som omslutter det væskefylte rommet stroma
  • Et indre membransystem, som består av flate og brede membraner kalt thylakoidmembraner. Når disse thylakoidene er samlet som flate membransekker i en stabel, kalles de granum (flertall: grana).

Klorofyllet er en del av thylakoidmembranen. Her blir energien fra blått, fiolett og rødt lys omgjort til kjemisk energi i en biokjemisk prosess.

I stroma blir de energirike forbindelsene brukt til å binde CO2 fra lufta og til å bygge glukose. Glukosen blir lagret som stivelse, og fungerer som et energilager.

Leukoplaster – fargeløse plastider

Stivelseskorn. foto.
Amyloplaster i potet med jodfargede stivelseskorn.

Leukoplaster (hvitkorn) er et samlenavn for fargeløse plastider. Leukoplaster som kan omdanne sukker til stivelse og lagre stivelse, kalles amyloplaster. De er spesielt vanlige i frø og røtter. Leukoplaster kan også være fylt med olje eller protein.

Hver amyloplast inneholder et eller flere stivelseskorn. Stivelseskornene har en artsavhengig karakteristisk form. Hos potet er de ovale, hos bygg, rug og hvete er de runde eller linseformede.

Kromoplaster gir farger

Bunt med gulrøtter med jord holdes fram. Foto.
Gulrot har kromoplaster som inneholder mye betakaroten.

Kromoplaster (fargekorn) inneholder karotenoider (pigmenter) som gir gule, oransje og røde farger på blomster, frukt, bær, grønnsaker og røtter. Andre farger på planter skyldes anthocyaniner – vannløselige pigmenter som er oppløst i vakuolen. Rød farge på blomster og frukt kan skyldes kromoplaster eller anthocyaniner.

Plastidene kan endre rolle

Eksempler:

  • En grønn umoden tomat og to røde modne tomater. Foto.
    I de modne tomatene har kloroplastene blitt omdanna til kromoplaster.
    Når poteter utsettes for lys, blir hvite leukoplaster med stivelse omdannet til grønne kloroplaster.
  • Ved modning av appelsiner, tomater og bananer blir grønne kloroplaster til gule, oransje eller røde kromoplaster.
  • Etioplaster er plastider hos blomsterplanter som har spirt i mørket. Når planten får lys, vil etioplastene omformes til kloroplaster.

Læringsressurser

Celler og organeller

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kreftoversikt

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    3D-animasjoner fra det indre livet i en celle

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Arvestoff – begrepsforklaringer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter