Psykologen Abraham Maslow beskrev menneskers behov som en pyramide der de mest grunnleggende behovene kommer først. Ved hjelp av denne pyramiden viste han hvordan behovene styrer menneskers utvikling og motivasjon. Andre psykologer har beskrevet dette på andre måter, som du kan lese i den høyre spalten nedenfor.
Maslows behovspyramide er delt inn i fem ulike trinn. De ulike trinnene bygger på hverandre, så man må ha dekket det nederste trinnet før man kan «klatre» oppover i pyramiden. Behovene styrer oss, og i løpet av livet går vi fram og tilbake mellom nivåene i pyramiden.
- Når ettåringen i barnehagen skriker, trenger han kanskje mat eller nye bleier.
- Når trettenåringen er urolig, har han kanskje behov for å bli en del av et fellesskap.
- Når åttiåringen i bofellesskapet er sur og grinete, har han kanskje behov for at du respekterer han og banker på døren før du går inn på rommet hans.
De ulike trinnene
Fysiske behov
På nederste trinn i pyramiden finner vi grunnleggende fysiske og fysiologiske behov – altså det vi må ha for å overleve:
- mat
- drikke
- søvn
- beskyttelse mot vær og vind
- luft
- mulighet for å bli kvitt avfallsstoffer
Er vi sultne og tørste, tenker vi ikke på annet og kan ikke komme oss videre opp i pyramiden. Kroppen sier klart fra dersom disse behovene ikke dekkes. Du har sikkert opplevd hvordan kroppen din reagerer dersom du ikke har sovet nok en periode.
Små barn, syke eller personer med nedsatt funksjonevne er i perioder avhengige av at andre gir dem den omsorgen som trengs for å dekke disse behovene.
Behovet for trygghet og sikkerhet
Disse behovene kalles sikkerhetsbehovene eller trygghetsbehovene. Hva som gjør at vi føler oss trygge, varierer fra menneske til menneske, men felles for alle er at vi ønsker å ha det trygt rundt oss. Behov for trygghet og sikkerhet kan omfatte
- å ha et nettverk av mennesker som stiller opp ved behov
- å sjekke en ekstra gang om strykejernet er tatt ut før man legger seg
- å ha en tro eller et livssyn
- å ha en jobb og en trygg økonomi
- å vite at barna går på en sikker skole
- å bruke sikkerhetsutstyr
Forutsigbarhet er viktig for at barn og unge skal føle trygghet og være i stand til å utvikle seg sosialt. God omsorg fra fagarbeidere gjør at mennsker som mottar omsorg, opplever trygghet og tillit. Å oppleve trygghet og tillit er også viktig i utviklingen av barns selvtillit.
Behov for kjærlighet og tilknytning
Dette kalles også sosiale behov.
Vi har alle behov for å ha kontakt med andre mennesker, men det kan variere fra menneske til menneske hvor mye sosial omgang man ønsker. Det skaper tilhørighet å vite at andre mennesker er glade i oss og aksepterer oss som vi er.
Barn og unge møter jevnaldrende i barnehage og på skole og opplever at noen bryr seg om dem. Noen venter på dem og etterlyser dem hvis de ikke kommer. For de aller fleste er tilhørighet til familie og venner viktig for livskvalitet og helse.
Vi vet at en del mennesker opplever ensomhet og savner tilhørighet til andre mennesker, og at de ikke klarer å opprette den kontakten de har behov for.
Behovet for anerkjennelse og respekt
Vi ønsker at andre mennesker skal respektere oss for den vi er. I en del tilfeller fører dette til at vi skjuler sider ved oss selv som vi tror at andre kanskje ikke liker.
Å anerkjenne noen kan for eksempel være at en voksen gir et barn ros for noe barnet har laget eller utført – for eksempel tegnet en fin tegning.
Hvilke tilbakemeldinger omgivelsene gir, påvirker selvbildet vårt. Når vi blir respektert for den vi er, oppleves dette som en anerkjennelse. Anerkjennelse gjør oss tryggere på oss selv og gjør at vi våger å være oss selv og prøve nye ting.
Behov for selvrealisering
Det øverste nivået i pyramiden handler om ønsket vårt om å få bruke evnene våre, leve ut drømmene våre og vise at vi klarer å nå mål vi setter oss. Det kan innebære
- å lære seg en aktivitet, som for eksempel å male, spille et instrument eller løpe orientering
- å delta i, eller vinne, en konkurranse
- å lære seg å gå igjen etter en ulykke
- å få sin egen familie
- å ta et fagbrev eller å studere videre
Hvilke behov den enkelte har på dette nivået, varierer mye. Vi har ulike forventninger og ulike forutsetninger. Behovet for selvrealisering handler om å nå egne mål.
For å sette denne teorien om behov i en praktisk sammenheng kan vi belyse den med eksempler fra aktiviteter i en barnehage eller SFO.
Da knytter vi en aktivitet som barn er med på, opp mot behovspyramiden.
Måltidet som eksempel
Barna sitter ved bordet og spiser. De får dekket de fysiske og fysiologiske behovene sine og blir mette.
Når de sitter rundt bordet, sitter det som regel voksne sammen med dem. De får voksenkontakt og føler at noen passer på dem. Dette gjør at barna føler seg trygge.
Å sitte rundt et bord er en fin måte å trene sosiale ferdigheter på. De må for eksempel be andre om å sende dem pålegg, melk og lignende.
Barna må kommunisere med andre, og hvis de for eksempel klarer å smøre på brødskiva selv, og får ros for det, opplever barna anerkjennelse og respekt for det de gjør.
Dette virker på selvbildet til barna. De har fått dekket behovene på de fire foregående nivåene, og de har nå krefter til å kunne virkeliggjøre mål og å realisere ønsker som kjennes som høydepunkter for barnet. Dette gjør at barna får realisert seg selv. De føler mestring og lærer noe nytt.
Kritikk av Maslows behovspyramide
Maslow mente at behovene bygde på hverandre, og at man først kunne bevege seg oppover i pyramiden når behovene på nivået under var dekket.
I dag er de fleste enige om at dette ikke er absolutt. Vi kan tilfredsstille flere behov samtidlig, og vi kan oppleve at behovet for anerkjennelse blir tilfredsstilt selv om vi for eksempel er sultne.