Trossamfunn
Blant de «nye» trossamfunnene her i landet er det muslimske størst med mer enn hundre tusen medlemmer. Deretter følger det buddhistiske trossamfunnet. Andre store religioner er hinduisme, jødedom og sikhisme.
Trossamfunn har vanligvis regler for hvordan man skal leve. Regler kan bestemme alt fra kosthold, påkledning og helse, til atferd og ekteskap.
Slike regler kan påvirke det arbeidet du skal gjøre i barnehagen eller på skolen. Du må vise hensyn til de reglene som gjelder, dersom det er mulig. Det er for eksempel enkelt å velge annen mat enn svinekjøtt dersom noen har en tro som sier at man ikke skal spise det. Noen spiser kanskje ikke kjøtt i det hele tatt.
Samtidig er det store forskjeller mellom de religiøse gruppene. Det er også ulikheter innad i gruppene. Medlemmene praktiserer skikker og tradisjoner ulikt og i ulik grad.
Hvordan barn og unge opplever sin religion, varierer sterkt, og noen opplever det som trygt, godt og helt nødvendig å tro. Andre er mer skeptiske og føler seg kanskje litt presset eller hemmet av de reglene som finnes.
Barne og ungdomsarbeiderens rolle
Som barne- og ungdomsarbeider kan du møte barn som har en religiøs overbevisning og er troende. Du kan støtte barna i deres tro ved å svare dem på de spørsmålene de måtte ha, og ved å respektere at barn og foreldre har ulike religioner. For å forstå barnet er det avgjørende at du setter deg inn i den aktuelle religionen og kjenner til merkedager og hovedtrekkene i troen.
Du kan møte barn og unge som er overbevist om at de ikke tror på noen form for gud. Du kan også møte foresatte som har en sterk tilknytning til en religion eller et livssyn. De kan ha meninger om hva barna bør og ikke bør delta på.
Hva mener du om bordbønn i barnehagen?