Hopp til innhold

  1. Home
  2. Design og håndverk Vg1ChevronRight
  3. StilhistorieChevronRight
  4. PopdesignChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Popdesign

Popdesign var en reaksjon mot det som tidligere var blitt anerkjent som god design. Ordet "pop" er en kortform for populær, som betyr folkelig, vanlig og godt likt. Nå ble det brukt kraftige farger, ekspressive former og syntetiske materialer.

Vi regner popdesign som en retning innen postmodernismen. Stilarten kom som en reaksjon på modernismens strenge krav til fornuft og nytteverdi.

Reaksjon mot den gode smak

På slutten av 60-tallet fikk vi et studentopprør. Pop-kunst og pop-musikk var ungdommens opprør mot etablerte normer og verdier.

Den nye popdesignen gikk bort fra verdiene som god design var bygget på. Stilarten er påvirket av ungdomskulturen og smaken til "vanlige folk". Sterke farger og syntetiske materialer ble mye brukt. Gjenbruksmøbler av papp og oppblåsbare plastikkstoler demonstrerte nye verdier.

Rasjoneringen i etterkrigstida var over, og vi utviklet et forbrukersamfunn. Tidligere hadde produsentene bestemt hvordan varene skulle se ut, men nå ble makta flyttet til kundene. Masseproduksjon var med på å skape en ny bruk-og-kast-mentalitet.

Klesdesign

To modeller med miniskjørt og strømpebukser. Foto.
Klesmote fra 1960-tallet

På 1960-tallet kom TV-en og spredte idéer, moter og idoler. Samtidig som ungdomsopprøret startet, åpnet to britiske klesdesignere hver sine forretninger i London.

Mary Quant

Utstillingsdukker i design av Mary Quant. Foto.
Mary Quant

Mary Quant etablerte Bazaar i King’s Road i 1955. Det ble suksess med en gang. Hvite plastikkrager som kunne pynte opp svarte antrekk og svarte sokker, var de mest populære artiklene i starten. Quant var misfornøyd med varetilbudet og startet sin egen systue. Hun er kjent for å ha lansert miniskjørtet og de mangefargete og mønstrete strømpebuksene. Du kan se flere av kolleksjonene hennes på nettsidene til Victoria og Albert museum.

John Stephen og "His Clothes"

John Stephen kom til London som attenåring fra Glasgow, og startet etter noen år klesbutikken ”His Clothes”. I 1959 flyttet forretningen til Carnaby Street, og seks år senere hadde han åtte forretninger i strøket og ble kalt ”kongen av Carnaby Street”.

Lista over suksessfulle lanseringer er lang:

  • bukser som hang på hoftekammen
  • skjorter med blomstermønster i sterke farger
  • mini-kilt for menn
  • slengbukser i cordfløyel
  • bomulls-T-skjorter
  • kjønnsnøytrale dobbeltkneppede jakker
  • fargerike kaftaner inspirert fra Midtøsten. (En kaftan er en lang frakk eller kjortel med vide ermer.)
Hele The Beatles i moteriktige klær anno 1967. Foto.
The Beatles anno 1967

Hårmote

Elvis Presley på forsiden av bladet Photoplay. Foto.
Stilikonet Elvis Presley

Mot slutten av 1950-årene kom den britiske frisøren Vidal Sassoon med en helt ny klippeteknikk, og blankt, velfrisert kort hår ble mote.

Elvis Presley sørget for at vi fikk en hel ungdomsgenerasjon av gutter med fett hår, tilbakestrøket og innsmurt med brylkrem, og med en liten ”bølge” foran. Jentene satte opp håret i hestehale. Det ble også etter hvert vanlig å tupere håret i såter, slik at det fikk en enorm masse.

Midt i 1960-årene introduserte Beatles lang pannelugg for gutter. Dette brøt med foreldregenerasjonens ideal om at gutter skulle være kortklipte. Hippie-bevegelsen protesterte mot forbrukersamfunnet og søkte tilbake til naturen. Langhårete menn og kvinner lot frisyren bli et synlig tegn på protest.

Interiørdesign

Eero Aarnio fra Finland var nyskapende i moderne møbeldesign. På 60-tallet begynte han å eksperimentere med organiske former, plast og sterke farger. Sammen med danske Verner Panton er han en av de fremste skandinaviske representantene for popdesign innen møbelproduksjon.

Popdesign i Norge

I Norge tilhører popdesign 1970-tallet, og uttrykket var ikke så ekstremt som de internasjonale forbildene.

Sven Ivar Dysthe

En av møbeldesignerne var Sven Ivar Dysthe. Han utviklet stolen ”Planet” i 1965. Med sin globusform var "Planet" det første tegnet på at popdesign hadde slått gjennom i Norge.

Den glassfiberarmerte stablestolen ”Popcorn”, som ble tegnet til åpningen av Henie Onstads Kunstsenter i Bærum i 1968, er et annet eksempel på hans design.

To designstoler, en rød og en sort. Foto.
Designstolene Popcorn og Planet

Saccosekken

Rosa saccosekk under en vegg med plakater. Foto

”Saccosekken” ble skapt i 1968 av tre italienske designere. Den ble produsert i Norge av Sacco of Norway AS. Sacco betyr ”sekk” på italiensk. Sittemøbelet hadde trekk av vinyl, tekstil eller hud og var fylt med bittesmå isoporkuler. Den var veldig populær på 1970- og 80-tallet.



Læringsressurser

Stilhistorie

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kunst i det gamle Egypt

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Pompeii

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hagia Sofia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en stavkirke?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Urnes stavkirke

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nidarosdomen: Spissbue eller gotisk bue - Nedklippet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    St. Denis

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funn fra norsk middelalder

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sølv i Renessansen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Manierismen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Senbarokk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Porselen i barokken

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Utskjæringer i tre og elfenben i senbarokken

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkotida

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkostoler

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interiør, bruksgjenstander og klær på 1700-tallet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Den franske revolusjonens innvirkning på stilhistorien

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Art Nouveau

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Modernisme

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Internasjonal stil i arkitekturen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funksjonalistisk arkitektur

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interesse for Art Deco

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Skandinavisk kitch

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Popkunsten

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ellinor Flor om moter

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ekornesbua

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale