En billettautomat er en selvbetjeningsautomat der passasjeren selv kan betale for reisen sin. Formålet med slike betalingsterminaler er å spare tid når nye passasjerer kommer på. Dermed kan tidstabellene settes opp mye strammere, og alle kommer raskere fram til reisemålet sitt.
Oppgaver
På en rute stiger i gjennomsnitt 70 passasjerer på for hver avgang i morgenrushet. Manuell billettering av en passasjer tar i gjennomsnitt sju sekunder. Avlesning av billett kjøpt i en billettautomat tar i gjennomsnitt ett sekund.
- Hva blir differansen i billetteringstid mellom en situasjon der alle bruker manuell billett, og en situasjon der alle bruker billettautomat?
- Basert på de samme forutsetningene: Hvor mye tid til holdeplassopphold kan vi spare i løpet av en vanlig hverdag i en by der 10 000 passasjerer reiser kollektivt daglig, dersom alle bruker billettautomater og ingen billetterer manuelt?
Vi finner billettautomater ved holdeplassterminaler med mange passasjerer. Som regel kan vi betale med både mynt, sedler og betalingskort.
Bruk av betalingskort
Betalingskort kan være basert på enten magnetstripeteknologi eller RFID-teknologi (Radio Frequency Identification Data). Fordelen med RFID-brikker er at de kan leses berøringsfritt, slik at billetteringen går raskere. Dessuten er de sikrere enn magnetstripekort.
Nyere billettmaskiner leser flere typer kort. Samtidig stimulerer fylkeskommunene passasjerene til å bruke kort ved å gi kortbrukere store rabatter. For eksempel kan et kjøp av et månedskort lett gi halv pris sammenlignet med kjøp av enkeltbilletter for en som bruker buss daglig til og fra arbeid.
Noen kort fungerer som rene verdikort og kan brukes for alle reiser innenfor et fylke. Andre kort er knyttet til en bestemt rute eller gjelder for et visst antall soner i et byområde.
