Hopp til innhold

Fagstoff

Skattemelding og skatt

Når du har inntekt, trenger du frikort eller skattekort. Og du må levere skattemelding (selvangivelse). Som kjent må vi betale skatt av de inntektene vi har. Skatten går til å betale fellesgoder, blant annet legehjelp, pensjon, arbeidsledighetstrygd, sykehus, veier og skoler.
Sjekk av selvangivelse på nett. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Dersom vi for eksempel selv skulle betale det en legetime faktisk koster, ville den bli mange ganger dyrere. Vi betaler bare en liten egenandel, resten dekkes av de skattene og avgiftene staten får inn.

Du som går på skole, har allerede fått nyte godt av mange fellesgoder – ikke minst utdanning. Slik sett har du kostet staten millionbeløp allerede før du selv begynner å betale skatt. Når du blir skattebetaler, får du være med på å betale for neste generasjon. Det er slik velferdsstaten fungerer.

Skoleelever og studenter betaler ikke skatt på de første 55 000 (per 2017) kronene de tjener per år. Når du begynner i en feriejobb eller ettermiddagsjobb, må du bestille frikort hos Skatteetaten. Dette kortet laster arbeidsgiveren din ned fra nettsidene til Skatteetaten. Dermed vet arbeidsgiveren at det ikke skal trekkes skatt fra lønningen din.

Dersom du i løpet av et kalenderår tjener mer enn summen på frikortet, må du igjen ta kontakt med Skatteetaten. Da har du bruk for skattekort. Du oppgir hvor mye du venter å tjene før året er omme, og får tildelt en skattesats som viser hvor mye skatt du skal betale. Arbeidsgiveren din henter skattekortet hos Skatteetaten og sørger for å trekke riktig skatteprosent fra lønningen din og sende summen til skattemyndighetene.

Hvert år skal Skatteetaten ha en skattemelding (selvangivelse) fra deg. Skattemeldingen er en oversikt over hva du har tjent, og hva du har av gjeld og formue. Denne oversikten blir satt opp automatisk på grunnlag av det som meldes inn fra arbeidsgiveren din og fra banker og registre som du har med å gjøre. Når du får tilsendt skattemeldingen, har du plikt til å kontrollere at det som står der, er riktig. Hvis du finner feil, kan du rette dem. Dersom du ikke foretar deg noe, har du samtidig sagt at du går god for de opplysningene som er gitt i det automatiske utkastet til skattemelding.

Dersom du ikke betaler den skatten du skal, får du restskatt. Det er etterbetaling av skatt som skulle vært betalt i forrige inntektsår. En baksmell på flere tusen kroner kan gjøre at du mister kontrollen over økonomien din i lang tid framover. Det lønner seg derfor å være nøye med å betale riktig skatteprosent underveis. Betaler du for mye skatt, får du tilbakebetalt det overskytende.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Trude Løvskar. Rettighetshaver: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen
Sist faglig oppdatert 29.06.2017

Læringsressurser

Personlig økonomi og forbruk