Mange nettaviser har egne diskusjonsfora, og politikere og kommentatorer har åpne profiler i alle tenkelige sosiale medier. Noen har også egne blogger. Nettdebattene dreier seg svært ofte om dagsaktuelle spørsmål. Politikk handler mer enn noensinne om kommunikasjon.

Kommunikasjon mennesker imellom er den viktigste drivkraften i utviklingen på nettet. Der flyten av informasjon tidligere gikk fra én til mange, går den nå fra alle til alle. Det gjør at vi i langt mindre grad enn tidligere opplever at noen på forhånd har bestemt hva slags nyheter eller informasjon som er verdt å formidle. Vi bruker sosiale medier jevnlig til å dele personlige bilder og oppdateringer om familien og til å kommentere nyheter og underholdning. Vi bruker dem også til å bygge personlige og profesjonelle nettverk.

Endringene i mediebruken vår påvirker også journalistikken. Det dukker opp nye former for journalistikk, og nyhetene blir presentert på andre måter enn tidligere. For eksempler er det nå vanlig at journalister refererer til og bruker tips de finner på sosiale medier. Et annet godt eksempel her er nyhetstjenesten Ohmy News i Sør-Korea, der over 40 000 «borgerjournalister» bidrar med redaksjonelt stoff. Slike borgeraviser åpner for politisk meningsutveksling og debatt. Men kan vi stole på slike aviser? Og hvilke medier kan vi i det hele tatt stole på?