Hopp til innhold

  1. Home
  2. SamfunnsfagChevronRight
  3. Politikk og demokratiChevronRight
  4. Det demokratiske systemet i NorgeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Demokrati

De fleste stater i verden kaller seg demokratiske. Det betyr ikke at de er det, for begrepet demokrati kan defineres på mange måter.

Riksløven på Løvebakken foran Stortinget. Foto.

Viktige kjennetegn ved demokratiet i Norge:

  • Alle norske statsborgere har stemmerett fra det året de fyller 18. Innvandrere som har bodd mer enn tre år i Norge, har stemmerett ved kommunevalg.
  • Alle har rett til å skaffe seg informasjon om hva som foregår med tanke på styre og stell i landet. Noe informasjon får vi på skolen, noe gjennom mediene.
  • Alle har rett til å ytre meningene sine offentlig. Ytringsfriheten er lovfestet.

Vi har altså stemmerett, trykkefrihet og informasjons- og ytringsfrihet.

Det norske demokratiet er forankret i paragraf 49 i Grunnloven, som sier: «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.» Ved valgene stemmer folket inn representanter til Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene. De som blir valgt, er forpliktet til å representere oss når de tar beslutninger. Det at vi velger noen til å ta beslutninger for oss, er et eksempel på . Bare noen få land i verden har en form for . Sveits er et eksempel på det. Her stemmer innbyggerne i mange enkeltsaker, og resultatet av avstemningen avgjør saken. Vi sier da at avstemningen er bindende for politikerne.

Siden 1905 har vi hatt seks folkeavstemninger i Norge. Slike avstemninger er veiledende for politikerne. Det vil si at politikerne, i alle fall i teorien, ikke er tvunget til å gjøre det flertallet av folket vil. De to siste norske folkeavstemningene handlet om hvorvidt Norge skulle søke medlemskap i EU. Begge gangene stemte et lite flertall for ikke å søke om medlemskap. Selv om landets største parti, Arbeiderpartiet, ønsket medlemskap, fulgte Stortinget resultatet av avstemningen. Men det går ikke nødvendigvis alltid slik. I 1955 hadde Sverige en folkeavstemning der spørsmålet var høyre- eller venstrekjøring på veiene. 83 prosent stemte for å fortsette å kjøre på venstre side av veien. Likevel bestemte svenske politikere seg for at Sverige skulle gå over til høyrekjøring.

Norge har tre ulike forvaltningsnivåer, med egne ansvarsområder.

Statens ansvarFylkeskommunens ansvarKommunens ansvar

Høyere utdanning

Folketrygden

Forsvaret

Rikseveier

Jernbaner

arbeidsmarkedstiltak

Politi og domstoler

Fengsler

Skatter og avgifter

Utenrikspolitikk

Asylpolitikk

Sykehus

Utformin av distriktspolitikken

Institusjoner i barneverns- og rusmiddelomsorgen

Videregående skoler

Fylkesveier

Distriktspolitiske virkemidler

Regional planlegging

Drift av en del kulturtilbud

Barnehager

Barnevern

Grunnskoler

Bibliotek

Kultur

Allmennhelsetjeneste

Sosialhjelp

Omsorg for eldre og funksjonshemmede

Brannvern

Havner

Kommunale veier

Vann, kloakk, renovasjon

Arealplanlegging, tomter

Byggesaker

Læringsressurser

Det demokratiske systemet i Norge

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Din fylkeskommune

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Oppgave til kommunestyre- og fylkestingsvalg

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Oppgaver til Riksforsamlinga: om valgordningen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff