Hopp til innhold

Fagstoff

Stemmerett for 16-åringer?

Som tiltak for å styrke den politiske deltakelsen og engasjementet blant ungdom ble det ved kommunevalgene i 2011 og 2015 gjennomført et forsøk med å sette ned stemmerettsalderen til 16 år.
Ung velger. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Forsøket ble gjennomført i 20 kommuner og ble evaluert av forskere ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. Forsøket ble videreført ved kommunevalget i 2015.

Forskning viser at det å bruke stemmeretten er en vane. Dersom ungdommene stemmer første gang de har anledning, er det større sannsynlighet for at de fortsetter å gjøre det.

Etter dagens regler blir førstegangsvelgere, 18–21-åringene, stemmeberettigede nettopp i den perioden da mange er i en ustabil livsfase og gjerne flytter hjemmefra for å arbeide eller studere. Tanken er at lavere stemmerettsalder vil føre til «gode stemmevaner» hos ungdommen, fordi det kan være lettere å mobilisere dem til valgdeltakelse mens de fortsatt bor hjemme og går på skole.

Den synkende valgdeltakelsen ved kommunevalgene har vært et viktig bakteppe for denne tankegangen. Det blir også stilt spørsmål om muligheten for å delta ved valg vil føre til større bevissthet blant ungdom om deres rolle i lokalt samfunnsliv og om muligheten de har til å påvirke lokale forhold.

Økt valgdeltakelse

Forsøket med nedsatt stemmerettsalder blir omtalt som en suksess av flere forsøkskommuner og av instanser som Barneombudet og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Suksessen ble begrunnet med at hele 58 prosent av 16- og 17-åringene brukte stemmeretten sin. Det er mer enn blant de «vanlige» førstegangsvelgerne.

Har 16-åringer politisk kunnskap?

Det er blitt argumentert med at 16-åringer mangler politisk modenhet og kunnskap til å delta ved valg. Mange har uttrykt frykt for at ungdommene lettere vil la seg lede til å stemme på parti som ligger nær ytterpunktene på den politiske skalaen. I evalueringen er det er lite som støtter dette synspunktet. Forskerne finner de samme trendene hos unge som hos eldre når det gjelder hva de stemmer på.

Evalueringen bekrefter derimot at 16- og 17-åringene har noe mindre interesse for og kunnskap om politikk enn 18- og 19-åringene. Hvis modenhet og kunnskap skal regnes som viktig, gir altså evalueringen liten støtte til dem som vil senke stemmerettsalderen. På den andre siden finnes det nok av politisk kunnskapsmangel også hos eldre velgere, og det er ingen som snakker om å ta stemmeretten fra dem på grunn av det.

CC BY-SASkrevet av Leonhard Vårdal.
Sist faglig oppdatert 09.07.2017

Læringsressurser

Politikk er påvirkning