Hopp til innhold

  1. Home
  2. Teknikk og industriell produksjonChevronRight
  3. MaskinelementerChevronRight
  4. Gjenger ChevronRight
SubjectEmne

EMNE

Gjenger

Gjenger er et tema en mekaniker må kunne mye om. Det er ikke bare på skruer vi har gjenger. Også i en rekke andre sammenhenger brukes gjenger.

Skruer og bolter. Foto.

Eksempler på bruksområder

  • skrueforbindelser
  • rørforbindelser
  • mateskruer
  • verktøy
  • elektrisk materiell
  • husholdningsartikler

Stordiameter og lillediameter

Vi opererer med begrepene stordiameter (D) og lillediameter (d) på en gjenge. Målet p er stigningen på metriske gjenger. Målet p(1”) er stigningen på tommegjenger og måles i antall gjenger per tomme (25,4mm).

De tre viktigste gjengeprofilene

Spissgjenger

Spissgjenger (trekantgjenger) er den skruetypen som låser best.

De vanligste gjengesystemene for spissgjenger er:

  • Metriske gjenger med mål i mm (flankevinkel 60°). Metriske gjenger forkortes med M og måles i millimeter. Dette er en spissgjenge med flankevinkel på 60 grader. Stigningen (p) er avstanden fra et punkt på gjengen til tilsvarende punkt på neste gjenge, det vil si avstanden skruen beveger seg på en runde. © Industriskolen 11 For grove metriske gjenger angis gjengedimensjonen med for eksempel M 12. Denne gjengen har da sin spesifikke stigning. For metriske fingjenger angis gjengedimensjonen med for eksempel M12 x 1,0. For disse gjengene skal en ta med stigningen i gjengebetegnelsen.
  • Unifiedgjenger med mål i tommer. Unifiedgjengene har en flankevinkel på 60 grader og måles i tommer. En tomme er 25,4 mm. Stigningen (p) måles i antall gjenger per tomme. UNC er grove unifiedgjenger og angis for eksempel med ¾ - 10 UNC. Her skal stordiameter, stigning og UNC være med i gjengebetegnelsen. UNF er fine unifiedgjenger og angis for eksempel med ¾ - 16 UNF. Her skal stordiameter, stigning og UNC være med i gjengebetegnelsen.

Vi kaller også metriske gjenger, millimetergjenger og unifiedgjenger for tommegjenger.

Trapesgjenger

Trapesgjenger gir mindre glidefriksjon enn spissgjenger. Det er en av grunnene til at vi vanligvis bruker trapesgjenger for bevegelsesskruer, for eksempel til ventilspindler.

Rundgjenger

Rundgjenger er mer vanlig enn vi i første omgang tenker over. For eksempel er vanlige lyspærer forsynt med rundgjenger. Rundgjenger biter seg ikke fast som spissgjenger, og derfor kan vi lett skru ut lyspærer for å skifte dem ut. Rundgjenger brukes også der det er snakk om store belastninger og hard behandling. De benyttes for eksempel i rørleggertenger.

Gjengesystemer. Illustrasjon.
De tre viktigste gjengeprofilene er spissgjenger, trapesgjenger og rundtgjenger

Lage gjenger

For å unngå at gjengetappen sprekker, må du
bruke et svingjern som er tilpasset dimensjonen på tappen. For å få et godt resultat er det viktig at du begynner med spisstappen og bruker både mellom- og bunntappen. Du må også bruke skjæreolje eller gjengepasta når operasjonen utføres.

Gjenging av pinneskrue

Gjengebestemmelser

Innvendig

Vet du ikke hvilken type en mutter er, kan du først ved hjelp av gjengelæret finne ut hvilken stigning gjengene på mutteren har. Du vil også kunne se om dette er en tommegjenge eller millimetergjenge. Deretter måler du med skyvelæret diameteren på hullet i mutteren. Denne diameteren vil være omtrent den samme som diameteren på gjengeboren som er blitt brukt. Ved hjelp av disse to målene går du inn i gjengetabellene og finner hvilken dimensjon mutteren har.

Utvendig

Har du en utvendig gjenge du ikke vet dimensjonen på, kan du bruke gjengelæret for å finne ut stigning og om det er tomme- eller millimetergjenger. Er det tommegjenger, måler du ytterdiameteren med skyvelæret og leser av tommemålet. Er det millimeteregjenger, leser du av ytterdiameteren i millimeter.

Deretter går du i gjengetabellene, og ved hjelp av de to målingene du utførte, kan du finne dimensjonen på gjengen.

Gjengebestemmelser. Illustrasjon.
Gjengebestemmelser

Læringsressurser

Gjenger