Hopp til innhold

  1. Home
  2. Naturfag PåbyggChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. DNA – vår genetiske kodeChevronRight
  5. Hør deg selv – ArvestoffetChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgave

Hør deg selv – Arvestoffet

Disse oppgavene er tenkt til muntlig trening eller repetisjon, slik at du kan teste hva du har lært og forstått om arvestoffet. Oppgavene krever ikke mye arbeid, da svarene lett finnes på fagsidene. Du finner også et forslag til fasit etter oppgavene.

Arvestoff forstørret fra kompakte kromosomer til utstrakt DNA-streng. Illustrasjon.
  1. Hva er et gen?
  2. Hvordan styrer genene hva som skal skje i ei celle?
  3. Hva er det som avgjør egenskapene til et protein?
  4. Hvor mange ulike protein har du i kroppen din?
  5. Hvor mange ulike aminosyrer har du i kroppen din?
  6. Selv om alle cellene i en organisme har de samme genene, så er ikke cellene like. Forklar hvorfor!
  7. Hva heter nitrogenbasene i DNA-molekylet?
  8. Hva er et kodon?
  9. Hva er et nukleotid?
  10. Hvor i cellen skjer proteinsyntesen?
  11. For at ribosomene skal få tilgang til oppskriften (den genetiske koden) på et protein, må informasjonen på DNA-molekylet skrives av på en "huskelapp" og sendes ut til ribosomene. Hva heter denne huskelappen?
  12. Hva heter de molekylene som finnes i cytoplasmaet og transporterer aminosyrer til ribosomene der proteinsyntesen foregår?
  13. Hva er forskjellen på DNA og RNA?
  14. Hva menes med "Den genetiske koden"?
  15. Hva må skje med polypeptidkjeden for at det skal bli et aktivt protein?
Løsningsforslag
  1. Et gen er en bit av et DNA-molekyl. Dette genet inneholder en instruks som cellene bruker for å kunne produsere et bestemt protein.
  2. Hvilke gener som er aktive, er avgjørende for aktiviteten i ei celle. De avgjør hvilke proteiner som skal produseres, og proteinene spiller viktige roller blant annet i oppbygging, forsvar, regulering og transport i kroppen.
  3. Utvalget, rekkefølgen og mengden av de ulike aminosyrene avgjør egenskapene til et protein.
  4. I en menneskekropp er det om lag 100 000 forskjellige proteiner som alle har sine bestemte oppgaver å utføre.
  5. Det er 20 ulike aminosyrer som er byggesteiner i kroppen vår.
  6. Miljøet og funksjonen til cella styrer hvilke gener som skal være aktive.
  7. I DNA finnes det fire ulike typer nitrogenbaser: adenin (A), tymin (T), guanin (G) og cytosin (C).
  8. En serie på tre baser (triplett) utgjør et kodon som er koden for en bestemt aminosyre.
  9. Et nukleotid er en enhet i DNA som består av en fosfatgruppe, et sukkermolekyl kalt deoksyribose og en nitrogenbase (A, C, T eller G).
  10. Proteinsyntesen skjer i ribosomene som kan ligge fritt i cytoplasmaet eller på overflaten til plasmanettverket.
  11. Når et gen på et kromosom skrives av (transkriberes), endres koden fra DNA til RNA. Den oppskriften (huskelappen) som sendes ut i cytoplasmaet til ribosomene, kalles mRNA (messenger-RNA).
  12. Transport-RNA, tRNA, finnes i cytoplasmaet og transporterer aminosyrer til ribosomene der proteinsyntesen foregår.
  13. DNA er dobbelttrådet mens RNA er enkelttrådet.
    DNA har nitrogenbasene adenin (A), tymin (T), guanin (G) og cytosin (C). RNA har tre av de samme basene, men har urasil (U) i stedet for tymin.
    DNA har sukkeret deoksyribose i sidevangene, mens RNA har sukkeret ribose der.
    RNA kan passere kjernemembranen, men det kan ikke DNA.
  14. mRNA er definert som "den genetiske koden". Den genetiske koden er universell. Det betyr at den er den samme i alle levende organismer.
  15. Polypeptidkjeden må formes og foldes ved hjelp av bindinger mellom aminosyrene for at det skal bli et aktivt protein. Proteinet blir ferdig formet og får sin struktur i golgieapparatet.

Læringsressurser

DNA – vår genetiske kode

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter