Hopp til innhold

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. Bærekraftig utviklingChevronRight
  4. Feltarbeid – vi undersøker et økosystemChevronRight
  5. Feltarbeid: Suksesjon i myr ChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgaver og aktiviteter

Feltarbeid: Suksesjon i myr

I dette feltarbeidet skal dere studere ei myr. Alle myrer i Norge er dannet etter istida. Hvordan har myra dere skal undersøke, utviklet seg, og hva vil skje med den videre? Når dere er ferdige med arbeidet, er målet at dere skal forstå hvordan suksesjon i ei myr foregår.

Landskap med myr i fjellet. Foto.

Hensikt

Hensikten med dette feltarbeidet er å lære om hvordan suksesjonen i ei myr foregår og få en forståelse av hvordan artenes egenskaper og miljø påvirker suksesjonen. Målet er også å se sammenhengen mellom miljøet (de abiotiske faktorene) og artsutvalg (de biotiske faktorene).

Teori

Før dere går i gang med forsøket, bør dere lese om ulike myrtyper og hvorfor det dannes myr. Torvmoser dominerer vegetasjonen på de fleste myrer. Les mer om torvmoser og myr i lenker og vedlegg nederst på siden.

Utstyr

Aktivitetene krever svært lite utstyr. Dere trenger:

To personer går over ei rød myr. Foto.
På vei hjem etter en dag med feltarbeid.
  • spade
  • vekt
  • flora II med karsporeplanter
  • målebånd eller linjal
  • notatsaker
  • kart eller skisse over myra
  • mobiltelefon eller kamera

Framgangsmåte:

Gjennom disse oppgavene skal dere kartlegge myra og finne ut mer om den.

Hvilke områder dominerer på denne myra?

  • Tue (Du setter ikke spor.)
  • Fast matte (Du setter tydelige spor.)
  • Myk matte (Du synker ned.)
  • Løs bunn (Du synker dypt, pass deg!)

Tegn gjerne de ulike områdene inn på et kart eller på en skisse over myra.

Mål grunnvannstanden

Grav et hull gjennom de øverste torvlagene i myra med spaden og vent til vannstanden stabiliserer seg. Til slutt vil vannet innstille seg på en viss høyde under myroverflata, mål da grunnvannstanden.

Jordprofil

Grav et hull i myra og se om du finner sjiktdeling. Tegn en skisse av profilen. Forklar hvorfor det har blitt slik. Hvis det tar 1000 år å danne 1 meter torv – hvor gamle er lagene dere finner?

Torvmose. Foto.
Torvmosebukett

Torvmoser

Hvor lang sammenhengende torvmoseplante kan du klare å grave/lirke opp fra myra? Kan du se hvor stor del av planten som er levende? Er det forskjell på de ulike artene?

Miljø og artsutvalg

Når du ser på ei torvmosemyr, vil du oftest finne svært mange fargevariasjoner mellom grønt, gult, rødt og brunt. Noen av plantene er mer tettvokste, lodne og fyldige, mens andre er spinkle og langstrakte. Det finnes cirka 50 torvmosearter i Norge, og alle torvmosene har en stjerne i toppen. Kan du se om typen torvmose kan fortelle noe om topografien og miljøet, for eksempel hvor vått det er? Hvor mange ulike torvmoser kan du finne på myra? Kanskje du kan sette artsnavn på noen også?

Næringstilgang og arter

Finn ut hvor myra får vanntilførselen fra. Er dette ei regnvannsmyr (som bare får vann fra nedbør) eller ei jordvannsmyr (som får vann fra andre steder også)? Der det kommer næring med sigevannet fra frodige områder rundt myra, vil du finne flere arter.

Langt ut på flate myrer og på høyder i myra kommer vann kun som nedbør, og det blir næringsfattige forhold og mindre artsrikdom. Kan du finne eksempler på begge deler? Se etter dybden på myra og mengden arter. Sett navn på så mange arter som mulig.

Rundsoldogg. Foto.
Rundsoldogg er en kjøttetende plante som klarer seg på næringsfattig myr.

Kjøttetende planter

Soldogg og tettegras skaffer seg nitrogen ved å fordøye små insekter som fester seg til bladene. Disse kan trives på næringsfattige myrer sammen med torvmosen. Kan du finne dem?

I myrtjern kan du finne blærerot som flyter i vannet. Blærerot er også en kjøttetende plante.

Menneskelig påvirkning

Ser du spor som tyder på at mennesker har påvirket myras utvikling? Det kan f.eks. være grøfting, veibygging eller avrenning av næringsstoffer fra jordbruk.

Suksesjon på myra

Spørsmål til diskusjon om suksesjon på myra dere har undersøkt:

  • Er det sannsynlig at den myra du befinner deg på, kan har vært et tjern som over lang tid har blitt fylt opp av humus og grodd igjen med torvmoser? Begrunn og forklar.
  • Når ei myr blir grøftet opp, tar suksesjonen en annen retning. Beskriv de endringene som skjer over tid. Dette kan du gjøre enten du finner ei oppgrøftet myr du kan kartlegge, eller du tenker deg hva som vil skje.
  • Hvilke mulige virkninger på miljøet har grøfting av myr?
  • Hvordan tror dere suksesjonen på denne myra vil utvikle seg videre? Begrunn og forklar.

Finn ut mer!

Forslag til flere oppgaver dere kan gjøre for å lære mer om myra:

  • Konservering. Grav ned en appelsin, et eple, en gulrot eller lignende i en torvmosemyr. Gjør det samme i en skog, et hogstfelt eller et annet økosystem hvor du har drevet med feltarbeid. Hvis du gjør dette rett etter skolestart, kan du vente en måned eller to – eller kanskje helt til våren – før du graver skatten opp igjen. Hva har skjedd på de to ulike lagringsplassene? Hvorfor?
  • Flombuffer. Vei mose som er mettet med vann, og tørrvekta av den samme mosen. Hvor mange ganger tyngre var den i våt tilstand?
  • Grøfting. Hvordan vil grøfting påvirke jordsmonn, miljø og artsutvalg?

Nyttige ressurser og oppslagsverk

Filer

Læringsressurser

Feltarbeid – vi undersøker et økosystem