Hopp til innhold

  1. Home
  2. KinesiskChevronRight
  3. Leksjon 9: WeChatChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forklaringer til grammatikk til leksjon 9

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen WeChat.

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.

1. ba-konstruksjonen

1. 我刚把这个APP下载到我的iPhone里。

Wǒ gāng bǎ zhè ge APP xiàzài dào wǒde iPhone li.

2. 我们是在咖啡店认识的,是田中太郎把小花介绍给我的。

Wǒmen shì zài kāfēidiàn rènshi de, shì Tiánzhōng Tàiláng bǎ Xiǎohuā jièshào gěi wǒ de.

-konstruksjonen er særegen for kinesisk og har et fast mønster som må læres. Konstruksjonen kan være litt uvant i begynnelsen, men har tydelige regler og brukes som regel når man vil vektlegge subjektets håndtering/manipulering av objektet. Visse andre elementer er derfor også nødvendige. I en -konstruksjon flyttes objektet foran verbet og får samtidig koverbet foran seg. Verbet må i en -konstruksjon også ha et eller annet komplement etter seg. I tilfellet under er dette et målkomplement:

把这个APP下载到我的iPhone里。
gāngbǎ zhè ge APPxiàzàidào wǒde iPhone li.
JegnettoppBA denne appennedlastetil min iPhone.

Sammenlign setningene under:

1. 我刚下载这个APP。
Jeg lastet akkurat ned denne appen.
Wǒ gāng xiàzài zhè ge APP.

2. *我刚把这个APP下载。
*Wǒ gāng bǎ zhè ge APP xiàzài.

3. *我刚下载这个APP到我的iPhone里。
*Wǒ gāng xiàzài zhè ge APP dào wǒde iPhone li.

*De to siste setningene over er feil på kinesisk fordi i 2. forekommer det ikke noe komplement, og da er heller 1. den foretrukne uttrykksmåten. Setning 3. er også noe unaturlig fordi i setninger med målkomplement ender objektet opp et sted som en følge av subjektets handling, og -konstruksjonen er logisk å bruke i setninger hvor objektet ikke har evnen til å forflytte seg selv, men nettopp gjør det via subjektets aktive manipulering. Eksempel: 他把花瓶放在桌子上了。 Tā bǎ huāpíng fàng zài zhuōzishang le. – «Han plasserte vasen oppå bordet.»

Andre eksempler:

把书放在桌子上。 Bǎ shū fàng zài zhuōzishàng. – «Plasser boka på bordet.»
把车开到车库里。 Bǎ chē kāi dào chēkùli. – «Kjør bilen inn i garasjen.»

Delene i kursiv over er begge målkomplementer. Målkomplementer er fraser innledet av zài eller dào som kommer etter hovedverbet og uttrykker hvor objektet ender opp som følge av verbhandlingen. Dette skiller seg fra adverbial bruk av - og -fraser, som indikerer hvor subjektet er når det utfører handlingen.

Sammenlign:

他在桌子上跳舞。 Tā zài zhuōzishàng tiàowǔ. – «Han danset på bordet.» (Han var der allerede da han begynte å danse.)
小鸟飞到桌子上。 Xiǎo niǎo fēi dào zhuōzishàng. – «Den lille fuglen fløy opp på bordet» (Den endte opp der da den landet.)

I den andre eksempelsetningen fra dialogen over …

是田中太郎把小花介绍给我的。 Shì Tiánzhōng Tàiláng bǎ Xiǎohuā jièshào gěi wǒ de.

... får vi svaret på hvem som gjorde hva med hvem: Tianzhong Tailang «tok» ( betyr egentlig «å gripe», men i denne konstruksjonen er det grammatikalisert, dvs. det har først og fremst en grammatisk funksjon) Xiao Hua og introduserte henne til oss. Xiao Hua, i kraft av å være egennavnet til en bestemt person, har såkalt bestemt referanse. En annen egenskap ved -konstruksjonen er at det framflyttede objektet også får bestemt referanse, selv uten determinativer (一个 yí ge,这个 zhè ge, osv.). Sammenlign: 他把钱用完了。 Tā bǎ qián yòngwán le. = «Han har brukt opp pengene.», IKKE *«Han har brukt opp penger.»

*他把一些钱用完了 Tā bǎ yìxiē qián yòngwán le er derfor feil fordi 一些钱 yìxiē qián betyr «noen penger» og har ubestemt referanse.

把-konstruksjonen forekommer som oftest med resultative komplementer og målkomplementer. Minstekravet er at i alle fall le må være til stede etter verbet, for eksempel 他们把菜都吃了! Tāmen bǎ cài dōu chī le! – «De har spist opp alle rettene!»

MERK: -konstruksjonen er ikke kompatibel med et potensielt komplement (se pkt. 4 under).

2. 只要 zhǐyào

微信的英文名字是WeChat,是一个很火的APP,只要有Wi-Fi或者4G就可以免费发短信、打电话、发图片、视频聊天什么的,很方便。

只要 zhǐyào betyr ordrett «skal / trenger bare», men brukes også ofte i en litt overført betydning: «så lenge ...», som for eksempel her:

只要你每天学习,你的中文肯定会进步。
Zhǐyào nǐ měi tiān xuéxí, nǐde zhōngwén kěndìng huì jìnbù.
«Så lenge du studerer hver dag, vil kinesisken din definitivt bli bedre.»

Eksempelsetningen fra teksten ...
只要有Wi-Fi或者4G就可以免费发短信、打电话、发图片、视频聊天什么的,很方便。
Zhǐyào yǒu Wi-Fi huòzhě 4G jiù kěyǐ miǎnfèi fā duǎnxìn, dǎ diànhuà, fā túpiàn, shìpín liáotiān shénme de, hěn fāngbiàn.

… skal derfor forstås slik:

«Så lenge du har Wi-Fi eller 4G, kan du gratis sende meldinger, ringe, sende bilder, videochatte, osv. Det er kjempepraktisk.»

只要 plasseres alltid før det som er betingelsen for det som kommer etter. Flere eksempler:

只要你爱我我就会爱你。
Zhǐyàonǐ ài wǒwǒ jiù huì ài nǐ.
«Så lengedu elsker meg,kommer jeg til å elske deg.»
只要你帮我我肯定会成功。
Zhǐyàonǐ bāng wǒwǒ kěndìng huì chénggōng.
«Så lengedu hjelper meg,kommer jeg til å lykkes.»

(I begge setningene over kan også komme foran 只要.)

3. zài

1. 我认识的中国人都在用微信。

Wǒ rènshi de zhōngguórén dōu zài yòng wēixìn.

I denne setningen kan man spørre seg selv hvorfor man har ordet zài foran 用微信 yòng wēixìn – «bruker WeChat». Vi kjenner zài / 正在 zhèngzài plassert foran verb i betydningen at «verbet utføres nå / i dette øyeblikk». Det brukes altså når man vil uttrykke at en handling utføres akkurat nå / i det gitte øyeblikket. Setningen over betyr egentlig det samme, men siden den som snakker, umulig kan vite at alle kineserne han kjenner, sitter med WeChat akkurat i dette øyeblikket, skal det her forstås i litt mer abstrakt forstand. Taleren legger til en zài fordi han vil presisere at alle de han kjenner nå for tiden (eller i disse dager), bruker WeChat hele tiden.

4. Potensielle komplementer

马红,我下载好了,可是都是中文,我看不懂

Mǎ Hóng, wǒ xiàzài hǎo le, kěshì dōu shì zhōngwén, wǒ kànbudǒng!

Vi har tidligere lært om resultative komplementer, som består av et knippe verb eller adjektiver som plasseres etter andre verb for å uttrykke resultatet av den verbhandlingen. Som tidligere beskrevet er komplementer viktige grammatiske verktøy på kinesisk, og den understrekede delen av setningen over er en annen type komplement vi ennå ikke har møtt på, nemlig et potensielt komplement. Denne typen har følgende formel:

VERB + eller + RESULTATIVT KOMPLEMENT

Det viktige her er at de eller bù kommer mellom verbet og det resultative komplementet til verbet. Det er et fast trekk ved strukturen og må ikke blandes med tilfellet der plasseres foran hovedverbet som en ren nekting av det verbet, for eksempel 不看 bú kàn – «leser/ser ikke». I en struktur med et potensielt komplement er det ikke verbet som nektes, men resultatet av verbhandlingen. I frasen 看不懂 kànbudǒng er det ikke lesingen som nektes, men evnen til å forstå det man leser. Derfor kommer foran . På samme måte kan man plassere foran for å uttrykke at man er i stand til å forstå det man leser. eller brukes altså for å indikere hvorvidt man er eller ikke er i stand til å oppnå resultatet det er snakk om for det gitte verbet.

Flere eksempler:

我吃不完。 Wǒ chībuwán. – «Jeg klarer ikke å spise opp.» (Hvis man for eksempel har spist seg mett allerede.)

我听不懂。 Wǒ tīngbudǒng. – «Jeg lytter, men forstår ikke.» (Hvis man for eksempel ikke snakker språket.)

5. gāng og 刚才 gāngcái

gāng og 刚才 gāngcái kan virke ganske like, men er likevel forskjellige. er et adverb og kan bare stå rett foran verb. Betydningen er at verbet akkurat ble utført. 刚才 er et tidsord (som 明天 míngtiān,去年 qùnián, osv.) og refererer til tidsrommet før setningen ble ytret.

Sammenlign:

你吃饭了吗? Nǐ chīfàn le ma? – «Har du spist?»
嗯,我刚吃完饭。 Ǹg, wǒ gāng chīwán fàn. – «Ja, jeg spiste akkurat ferdig.»

你刚才吃饭了吗。 Nǐ gāngcái chīfàn le ma? – «Spiste du i stad?»
没有,我刚才在写作业。 Méi yǒu, wǒ gāngcái zài xiě zuòyè. – «Nei, jeg holdt på med lekser i stad.»

Norske uttrykk som «nettopp», «akkurat», «i stad», osv. illustrerer ikke nødvendigvis den samme distinksjonen veldig nøyaktig, men det er viktig å være klar over at de på kinesisk er forskjellige. Følgende svar på spørsmålene under er derfor feil:

你吃饭了吗? Nǐ chīfàn le ma? – «Har du spist?»
*嗯,我刚才吃完饭。 *Ǹg, wǒ gāngcái chīwán fàn. – *«Ja, jeg spiste ferdig i stad.»

Her blir 刚才 rart fordi man ønsker å uttrykke at handlingen nettopp er ferdig utført. Altså er fokuset på handlingens øyeblikkelige tidsrelasjon i forhold til spørsmålet, det er ikke en beskrivelse av hva som skjedde i tidsrommet før samtalen.

你刚才吃饭了吗? Nǐ gāngcái chīfàn le ma? – «Spiste du i stad?»
*没有,我刚在写作业。 *Méi yǒu, wǒ gāng zài xiě zuòyè. – *«Nei, jeg holdt nettopp på med lekser.»

Her blir rart fordi spørsmålet nettopp etterlyser hva som skjedde i tidsrommet rett før samtalen, og da svarer man naturlig nok ikke med at man akkurat gjorde lekser, men at man gjorde lekser i stad (i motsetning til noe annet).

Læringsressurser

Leksjon 9: WeChat

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs