Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som mulighetChevronRight
  4. Retorikk og argumentasjonChevronRight
  5. ArgumentasjonChevronRight
  6. Standpunkt, argument og premissChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Standpunkt, argument og premiss

Standpunkt, argument og premiss er tre begreper vi trenger når vi snakker om argumentasjon. Her blir de forklart med utgangspunkt i eksempelteksten "Forby dyreforsøk!"

Forsker som holder en mus. Foto.

Standpunkt

Den som argumenterer, har et standpunkt, altså ei mening om en sak. I eksempelteksten vår kommer forfatterens standpunkt klart fram i overskrifta: "Forby dyreforsøk!".

Argument

Forfatteren ønsker å overbevise leserne om at dette standpunktet er riktig. Da trenger han argument (begrunnelser) for å forsvare standpunktet sitt:

Vi må forby dyreforsøk (standpunkt)

  • fordi dyr blir plaget og får en uverdig behandling (argument)
  • fordi slike forsøk bare gir svært usikre resultater (argument)

Premiss

En argumentasjon inneholder alltid noen premisser. Et premiss er et faktum eller en påstand som forfatteren går ut fra at det er enighet om, og som derfor ikke trenger noen nærmere begrunnelse. I innlegget "Forby dyreforsøk!" påstår forfatteren blant annet at

  • forsøksdyra er de mest forsvarsløse av alle dyr (premiss)
  • de største helseproblemene for mennesker i dag er såkalte livsstilssykdommer (premiss)

Forfatteren tar det som en selvfølge at leseren er enig med ham og har kunnskaper nok til å vurdere påstandene. Han kommer ikke med statistiske fakta eller utdypninger.

Sant eller usant?

Når vi argumenterer, bygger vi på premisser – fakta og påstander vi ser på som innlysende eller sanne. Men også premissene må kunne tåle et kritisk blikk.

Premiss og konklusjon

Begrepet "premiss" bruker vi i dagligtalen i betydninga betingelse eller grunnlag. Ordet stammer fra logikken, og blir der brukt som faguttrykk for den første delen av ei logisk slutning. Slutninga som vi trekker på grunnlag av premissene, kaller vi "konklusjon". Vi ser på et enkelt eksempel:

Alle partall er delelige med to (premiss)

Tallet åtte er et partall (premiss)

----------------------------------------

Tallet åtte kan deles med to (konklusjon)

Vær kritisk til premissene!

I eksemplet ovenfor er det nokså lett å få kontrollert om premissene er sanne eller ikke. Men hva med denne "logiske" slutninga:

Nordmenn er late (premiss)

Ola er nordmann (premiss)

---------------------------------------------------------------------------

Ola er lat (konklusjon)

Her er logikken upåklagelig, men er det første premisset sant? Det er i det minste tvilsomt og nesten umulig å bevise. Og når premissene er tvilsomme eller usanne, blir heller ikke konklusjonen riktig. Likevel har du sikkert fått høre "bevisførsel" av denne typen ganske ofte. Fordommer kalles slike generaliseringer på hverdagsspråket, og de ser ut til å være vanskelige å utrydde. Desto viktigere er det å være oppmerksomme på dem.

Læringsressurser

Argumentasjon