Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som mulighetChevronRight
  4. Retorikk og argumentasjonChevronRight
  5. RetorikkChevronRight
  6. Kontekst, kairos og aptumChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Kontekst, kairos og aptum

For å treffe mottakeren med orda dine, må du tenke over hva som er den retoriske situasjonen, altså tekstens kontekst. I retorikken bruker vi også begrepene aptum og kairos om kontekst.

Se på videoen over fra 23:45–24:25. Hva vet dere om den rolla konteksten hadde for Hitlers suksess? Han fikk over 40 % av stemmene i Tyskland på 30-tallet.

Kontekst

Ordet kontekst betyr "sammen med teksten", altså "sammen med det som blir sagt eller skrevet". Konteksten er den konkrete situasjonen som kommunikasjonen foregår i. Både tid, sted og roller er en del av konteksten. Konteksten avgjør hvordan vi ordlegger oss og hvordan vi oppfatter det noen sier.

Den retoriske situasjonen

Retoriske tekster er tekster som inneholder en argumentasjon og som skal overbevise. Når vi analyserer en retorisk tekst, tar vi utgangspunkt i den retoriske situasjonen, det vil si situasjonen der teksten blir skapt og formidla. Ifølge den romerske forfatteren og taleren Marcus Tullius Cicero (106–43 f.Kr.) er det fem elementer som definerer denne situasjonen. Disse elementene er

  • taleren
  • emnet
  • tilhørerne
  • situasjonen/omstendighetene
  • språket

Den retoriske femkanten

Femkant med fagbegrepene emne, avsender, mottaker, språk og situasjon i hvert sitt hjørne. Illustrasjon.
Modellen viser alle elementene som er med i en retorisk situasjon.

Vi kan illustrere Ciceros tanker ved å bruke den retoriske femkanten. Her har vi kalt taleren for "avsender" og tilhørerne for "mottaker". Årsaken er at vi ofte vil bruke den retoriske femkanten om alle typer ytringer, ikke bare taler.

Poenget med denne illustrasjonen er å vise at alle delene av femkanten henger sammen. Dersom avsenderen skal lykkes med en ytring, må hen tilpasse språket både til situasjonen, mottakeren og emnet. En brist på ett av punktene kan føre til at ytringa vil oppleves som mislykka av mottakerne.

Diskuter i grupper

  1. Ta for dere Hitlers tale igjen. Fyll ut alle delene av femkanten, og diskuter hvorfor talene gjorde ham populær.
  2. La avsender, språk og emne bli stående som i oppgave 1, men bytt ut mottaker og situasjon med "det norske folk" og "valgkamp på 2000-tallet". Hvordan vil det endre mottakelsen talen får?

Kairos og aptum

Når vi skal vurdere om taleren eller skriveren har lyktes med formålet sitt, kan vi ta utgangspunkt i de retoriske begrepene kairos og aptum. De to begrepene er beslekta, men ikke helt like.

Kairos

Det greske ordet kairos kan oversettes med "det rette øyeblikket" eller "timing". Kairos henger nøye sammen med den retoriske situasjonen. Dersom en taler skal lykkes, må hen ta hensyn til både øyeblikk, situasjon og mottaker. En erfaren og dyktig taler eller skribent klarer å se og utnytte det rette øyeblikket for å si eller skrive noe.

Aptum

Begrepet aptum er henta fra latin og betyr "passende, velegna". Begrepet omfatter mer enn øyeblikket eller situasjonen som noe blir sagt eller skrevet i. At noe er passende, betyr i retorisk sammenheng at det støtter opp under formålet med talen og bidrar til å overbevise. Talen må for det første ha en form (oppbygging, ordvalg, argumenter og så videre) som passer til emne og formål. I tillegg må talen passe til talerens person, til publikum, til tid, sted og situasjon. Alt må stemme for at talen skal være virkningsfull.

I dag vil mange le litt oppgitt over Hitlers ordbruk og kroppsspråk. Vi syns han er latterlig og prøver å overbevise med for mye patos. I Tyskland på 30-tallet var konteksten derimot annerledes: Folket var arbeidsledige, sultne og fortvila. Hitler tolka konteksten godt og klarte å overbevise over 40 % av Tysklands befolkning til å stemme på ham. Dette viser hvor avgjørende konteksten er for kommunikasjonen. De retoriske grepa han bruker, hadde nok ikke slått an i vestlige demokratier i dag.

Forholdet mellom kairos og aptum

Professor i retorikk, Jens Kjeldsen, skriver dette om forholdet mellom kairos og aptum:

"Sokrates peker på to vesentlige forhold for god retorikk. For det første: fornemmelsen for det rette øyeblikket, som vi altså kaller kairos. For det andre: fornemmelsen for det taktfulle og for det passende forhold mellom de forskjellige elementene i talesituasjonen og selve talen. Det kaller vi med latinsk uttrykk for aptum."
(Jens Kjeldsen, 2004, s. 67)

Vi opplever aptum ulikt

Det ligger i forklaringa av begrepene kairos og aptum at både avsender og mottaker vil ha ulike oppfatninger hva som er passende eller upassende. Det kan være små detaljer vi er uenige om, eller vi kan se hele teksten som upassende i situasjonen. Normene vi bruker når vi vurderer tekstens aptum, er i stor grad kulturbestemte. Samtidig fins det noen allmenne oppfatninger om hva som er høflig og uhøflig.

Et eksempel som viser at det fins ulike oppfatninger, er reaksjonene på den amerikanske presidenten Donald Trumps taler. Du vil finne mottakere i både Norge og USA som synes det er befriende med hans direkte tale og uformelle språklige stil. De føler at han snakker "deres språk", og de er enige i det han sier. Slik blir det å bryte med vedtatte normer for statsledere positivt for Trump når det gjelder en bestemt mottakergruppe.

Selv om du finner Trump-tilhengere i Norge, er det ganske mange her i landet som reagerer på hans væremåte, spesielt i offisielle taler. Hvorfor er det slik? Ei forklaring er at det fins noen allmenne oppfatninger for hvordan en statsleder skal oppføre seg. Vi forventer at han eller hun skal være høflig og ha en formell stil. Det gjelder alt fra klær til valg av tema, kroppsspråk og ordbruk.

Oppsummer i par

Forsto dere alle begrepene dere leste om her? Sitt i par, og prøv å forklare hverandre begrepene

  • kontekst
  • den retoriske situasjonen
  • den retoriske femkanten
  • aptum
  • kairos

Kilder

Kjeldsen J. (2004). Retorikk i vår tid. En innføring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus forlag.

Læringsressurser

Retorikk

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale