Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Tekst i kontekstChevronRight
  4. Romantikk og realismeChevronRight
SubjectEmne

EMNE

Romantikk og realisme

Romantikk og realisme er to hovedstrømninger som preger kulturhistoria fra slutten av 1700-tallet og fram til i dag. De romantiske forfatterne er opptatt av det som ikke lar seg forklare kun ved fornuft. De realistiske forfatterne var opptatt av samfunnsproblemer.

Mann og kvinne. Maleri.
Edvard Munch: Angst (1894)

Romantikk

Ved inngangen til 1800-tallet var det flere filosofer og diktere som begynte å interessere seg for de sidene ved tilværelsen som ikke lot seg forklare ved fornuft. Stadig flere tenkere hevdet at veien til dypest innsikt og forståelse gikk gjennom følelser og fantasi.

Mens opplysningsfilosofene mente at fornuften var den guddommelige gnisten som mennesket hadde del i, så romantikerne på hele skaperverket som uttrykk for en guddommelig verdensånd. Og det er kunstneren som har best kontakt med denne verdensånden. Gjennom kunsten formidler han til andre det han ser og sanser.

Nasjonalromantikken

En hovedtanke i romantikken var at en nasjon har nasjonale særtrekk på samme måte som individet har individuelle særtrekk. Det er kunsten og kunstnerens oppgave å gi uttrykk for dette særegne, opprinnelige og ekte. Her i landet stod denne tanken spesielt sterkt fordi vi var i ferd med å bygge en egen nasjon.

Nyromantikken

Interessen for sjelelivet – og kanskje særlig for det ubevisste – var et tydelig strømdrag i Europa gjennom hele 1800-tallet. Mot slutten av århundret ble sjelelivet dessuten gjenstand for vitenskapelig gransking. Først ute var den østerrikske psykiateren Sigmund Freud (1856–1939), som grunnla psykoanalysen og skulle bli en av de mest framtredende tenkerne også på 1900-tallet. Mange forfattere var også sterkt opptatt av følelser og de mer irrasjonelle sidene ved mennesket.

Realisme

Moderniteten kommer for alvor inn i norsk litteratur omkring 1875, det såkalte moderne gjennombruddet. Forfatterne tar da opp aktuelle samfunnsproblemer og setter dem under debatt. Tida mellom 1850 og 1870 var ikke bare en tid preget av endringer i samfunnet. Også i litteraturen skjedde det endringer. Selv om den romantiske diktningen ble holdt i live av forfattere som ennå var produktive, kom det til nye. Og det er den nye, realistiske skrivemåten som kom til å dominere mer og mer. Perioden 1850–1870, overgangen fra romantikk til realisme, kan vi derfor kalle poetisk realisme eller romantisk realisme.

Kritisk realisme

Realistene la stor vekt på emnevalget, og i motsetning til romantikerne satte de søkelys på samfunnet og problemene der. Realistene ville noe bestemt med diktningen sin, de ville reformere, avsløre og være kritiske. Epoken har derfor fått navnet kritisk realisme. Noen av de viktigste emnevalgene var religion og kirke, samliv og ekteskap – med særlig fokus på kvinnens stilling – pliktmoral og hykleri, oppdragelse i skole og hjem og slett forretningsmoral.

Naturalisme

Naturalistisk diktning er en videreføring av den realistiske, men hos naturalistene er målet å trenge dypere ned i problemene og finne de egentlige årsakene til det skeive i samfunnet. Naturalistene ville vise sammenhengen mellom samfunnsforhold og enkeltmenneskers liv.

Nyrealisme

I begynnelsen av 1900-tallet slo modernismen gjennom som kunstretning i Europa. Men i Norge fikk vi i stedet et gjensyn med en mer realistisk uttrykksform. Enkelte forfattere valgte å fordype seg i etiske problemer knyttet til de endrete samfunnsforholdene. Denne nye litterære strømningen ble kalt nyrealisme og kom til å dominere norsk litteratur helt fram mot andre verdenskrig.

Læringsressurser

Romantikk og realisme

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Kildemateriale