Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som systemChevronRight
  4. SpråklæreChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Norske konsonanter

Konsonanter er lyder som oppstår når luftstrømmen på veien fra lungene og ut møter ei hindring i svelg, munn eller nese.

Luftstrømmen møter hindringer

Konsonanten [m] oppstår når vi lukker munnen og sender all lufta ut gjennom nesa. Konsonanten [k] lager vi ved å stenge for luftstrømmen langt bak i ganen, og så plutselig slippe ut lufta med ganske sterkt trykk. Vi bruker leppene til å forme konsonanten [p], mens tunge og tenner er med på å forme [t]- og [s]-lyden.

Stemte og ustemte konsonanter

Konsonanter kan være stemte eller ustemte. [b], [d] og [g] er eksempler på stemte konsonanter, mens [p], [t] og [k] er ustemte. Når vi uttaler en stemt konsonant, vibrerer stemmebåndene; det gjør de ikke når konsonanten er ustemt.

Talemålsforskjeller

Måten konsonantene uttales på, gjør det ofte mulig å bestemme hvor i landet en person kommer fra. Det gjelder blant annet

  • l-lyden i ord som sol, fæl
    (tjukk l eller tynn l)
  • r-lyden
    (rulle-r eller skarre-r)
  • uttalen av p, t og k i ord som håpe, gate, sak
    (harde eller bløte konsonanter)
  • uttalen av nn og dd i ord som mann, hadde
    (med eller uten palatalisering)

Læringsressurser

Språklære

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs