Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som systemChevronRight
  4. Språk og samfunnChevronRight
  5. SpråkmøterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Språkmøter

Når to språk kommer i tett kontakt, oppstår det vi kaller språkmøter. Møter mellom språk likner møter mellom mennesker: Når vi møter hverandre, påvirker vi hverandre. Kanskje vi til og med utvikler oss litt? Men for noen språk blir disse møtene skjebnesvangre.

Flerspråklig skilt. Foto.
Her i Lakselv møtes tre ulike språk: norsk, samisk og kvensk

Hva skjer når språk møtes?

Når folkegrupper med ulike språk har kontakt med hverandre over lang tid, kan det oppstå et kontaktspråk som henter elementer fra begge språka.

Pidginspråk er en forenkla versjon av majoritetsspråket hvor enkelte språkuttrykk fra minoritetsspråket er innblanda. Et eksempel på et slikt språk er russenorsk, som oppstod i forbindelse med pomorhandel (ekstern) i Nord-Norge.

Blandingsspråk brukes som betegnelse når språklige særtrekk fra to fullt utvikla språk blandes. Vi kan kalle romanispråket et blandingsspråk fordi det kombinerer eget ordtilfang med norsk grammatikk.

Norsk, samisk og kvensk lever side om side enkelte steder i Nord-Norge. Resultatet kan bli et blandingsspråk: Dialekten i Sappen i Nordreisa (ekstern)

Majoritetsspråk

Majoritetsspråket er det språket som brukes av flertallet i et samfunn. Majoritetsspråket er som regel også det offisielle språket i et land. Med offisielt mener vi at myndighetene bruker språket som administrasjonsspråk.

Noen land har kun ett offisielt språk, andre har flere. Sveits, Belgia og Finland er eksempler på land med to eller flere offisielle språk. Også i Norge har vi to offisielle språk: norsk og samisk. Norsk er majoritetsspråket, og det har to likestilte skriftspråk: bokmål og nynorsk.

Minoritetsspråk

Minoritetsspråk er språk som snakkes av mindre grupper i samfunnet. I Norge er det i dag registrert mellom 150 og 200 ulike minoritetsspråk. De fleste av disse språka er nokså "nyinnvandra", men vi har også fire nasjonale minoritetsspråk i Norge: samisk, kvensk, romani og romanes.

Bente Ailin Svendsen om minoritetsspråk

0:00
Professor Bente Ailin Svendsen om minoritetsspråk i Norge

Samene har status som urfolk i Norge. I tillegg fins det fem andre folkegrupper som har lang tilknytning til Norge og som derfor regnes som nasjonale minoriteter:

  • kvener
  • skogfinner
  • rom (sigøynere)
  • romanifolket (de reisende, tatere)
  • jøder

Skjebnesvangre språkmøter

Språkmøter kan i verste fall føre til språkdød. I dag regner vi med at det finnes over 6000 ulike språk i verden. Av disse er over 2000 truet eller i ferd med å dø ut. Hvorfor skjer dette?

Det kan selvfølgelig være flere årsaker til at språk dør ut. Men hovedårsaken er at et stort språk langsomt overtar for et mindre språk. Dette kan skje både frivillig og ved tvang. Faktisk mener noen språkforskere at så mange som 90 % av verdens språk vil dø ut innen 100 år.

Et typisk eksempel på at mennesker frivillig går over fra et minoritetsspråk til et majoritetsspråk, finner vi i Afrika. På dette kontinent er det mange ulike stammespråk som ikke likner hverandre, selv om de eksisterer side om side med korte geografiske avstander. I Øst-Afrika foregår derfor kommunikasjonen i stor grad på majoritetsspråket swahili. Det er også dette språket barna lærer i skolen. Dermed forlater mange unge det lokale stammespråket fordi de ikke ser nytten av det. Når de skal oppdra neste generasjon, velger de å bruke swahili i oppdragelsen.

Tenk over:

Kjenner du til språk som er truet?

Kilder:

Endresen, R.T. (2000). Språkdaude. Språknytt, 2000 (4), 1-4. Hentet fra https://www.sprakradet.no/.

Grepstad, Jon (2018 09. januar). Språkdød. Hentet fra https://www.allkunne.no/framside/sprak/omgrep/sprakdod/67/86498/.

Læringsressurser

Språk og samfunn