Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. TekstteoriChevronRight
  4. Medier og ungdomskulturChevronRight
  5. Påvirkning fra engelskChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Påvirkning fra engelsk

Hvor påvirket er du av det engelske språket? Sannsynligvis tenker du ikke særlig over hvor ordene du bruker egentlig kommer fra. Når vi studerer ungdomsspråket, ser vi at det inneholder mange engelske ord og uttrykk.

Verdenskart som viser hvilke land som bruker engelsk. Illustrasjon.
Den engelskspråklige verden påvirker norsk språk.

I artikkelen om ungdomsspråk står det at ungdom er mer tilbøyelig til å bruke slang, og at de er raskere til å ta til seg nye ord enn voksne. Påvirkningen kommer særlig fra engelsk. Her skal vi se på hvordan ungdomsspråket påvirkes av det engelske språk- og kulturområdet.

Tenk over:

  • Hvorfor er ungdom mer mottakelige for påvirkning fra andre språk enn voksne?
  • Hvilke engelske slanguttrykk og -ord bruker du?
  • Hva er årsaken til at du bruker disse ordene?
  • Tenker du over når du bruker slike ord og uttrykk? Når ville du eventuelt ikke bruke dem?

Engelske ord og uttrykk

Engelsk er det språket som påvirker norsk mest. Uttrykk som " å chille", "joine" og "chatte" forekommer hyppig i ungdomspraten. Det er heller ikke vanskelig å se hvor uttrykk som "Han ruler!" eller "Den boka suger!" stammer fra. Det er ikke fullt så vanlig at voksne bruker slike ord og uttrykk.

Engelsk domeneovertakelse og kodeveksling

Det norske språket har blitt påvirket av engelsk i over 1000 år. Mange lånord er hentet fra det britiske øyriket eller det store nedslagsfeltet for det engelske språket. De siste tiårene har vi imidlertid sett en ny utvikling.

Førsteamanuensis i engelsk Annjo Klungervik Greenall ved NTNU i Trondheim påpeker i en artikkel i Aftenposten at det gradvis skjer en domeneovertakelse. Dette vil si at norske faguttrykk erstattes med engelske. Engelsk er også er i ferd med å erobre oppgaveskriving, undervisning og lærebøker i de høyere undervisningsinstitusjonene.

Et annet fenomen vi når det gjelder lån fra andre språk, er kodeveksling. Mens det tidligere var vanlig å bare ta i bruk enkeltord, tar vi nå til oss hele setninger eller fraser. En stor inspirasjonskilde her er realityprogram eller populære TV-serier.

Truer engelsk det norske språket?

Mange frykter at norsk språk skal tape terreng, at det skal bli utvannet og for påvirket av andre språk. Deler av Øyvind Rimbereids diktsamling SOLARIS korrigert er skrevet på et vestnorsk, slik han ser for seg dette i år 2480. Hvilke språk ser du spor av her? Tror du dette er en sannsynlig utvikling?

Robots treng ne draumar.
SOMETIIMS ven aig ne svefndraum kan,
Aig draumen ein simpl, silly draum,
SO er den: Aig imago meg self
Lefa innside ein astroide vid hundre odder humans,
Reisen vekk fra System Sol,
Ne meir moons

(Øyvind Rimbereid, SOLARIS korrigert, Gyldendal, 2004)

Et tiltak for å motvirke trusselen mot norsk språk, er såkalt norvagisering; det vil si at man tar utgangspunkt i det importerte ordet og tilpasser det til norsk. Språkrådet har forsøkt å innføre slike avløserord. Eksempler her er nettleser for browser, krøllalfa for @ og matkvern for food processor. Man har også forsøkt å fornorske skrivemåten; "teip" for tape og "pønk" for punk. Språkrådet prøvde seg også med "beiken" for bacon, men møtte så store reaksjoner, at det ble trukket tilbake.

Bruker du noen av disse norvagiseringene eller avløserordene?

Ungdom og bruk av engelsk

Den tiltagende og raske påvirkningen vi ser fra engelskpråklig kultur, kommer først og fremst fra media, slik vi ser det i TV-serier, reality-program og i sosiale medier. Vi har også sett på hvordan sms- og chatspråk påvirkes fra engelsk. Ungdom er storforbrukere av disse mediene, og tar med seg engelske ord og uttrykk inn i språket sitt i langt større grad enn voksne.

Gjennom mediene spres også en urban kultur seg lettere. Urban Dictionary (ekstern) er en nettordbok som innsendere kontinuerlig kan sende ord og uttrykk til. Også her ser vi at påvirkningen fra engelsk er massiv.

I sitt doktorgradsarbeid fra 2009 undersøkte Eli-Marie Danbolt Drange bruken av engelsk i ungdommers dagligspråk. En gruppe Oslo-ungdommer mellom 13 og 18 år hadde en opptaker med seg for å kartlegge i hvilken grad de brukte engelske ord i dagligtalen. Hun kom til en overraskende konklusjon: Av 100.000 ord forekom det bare 1% engelske ord. Blant de vanligste var:

  • kul
  • teit
  • kjip
  • sorry
  • happy

Er dette ord du bruker i det daglige? Hvilke andre ord ville du satt på listen over de vanligste ordene du og dine venner bruker?

Les mer

Aftenposten har intervjuet ungdommer om bruk av engelsk, og førsteamanuensis i engelsk Annjo Klungervik Greenall ved NTNU i Trondheim kommenterer i denne artikkelen: Helt naturlig å bruke engelsk (ekstern)

Læringsressurser

Medier og ungdomskultur

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Emojier – et nytt verdensspråk?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.