Journalistikken formidler ikke et nøytralt bilde av verden. Det vi ser, hører og leser er en versjon av verdensbegivenhetene som er filtrert gjennom det redaksjonelle medarbeidere mener er viktig og korrekt informasjon.
Den svenske professoren Hans Rosling er kritisk til at mediene kun fokuserer på konflikter og elendighet og unnlater å fortelle om alt det positive som skjer rundt om i verden.
Nyheter velges ut etter bestemte kriterier
Nyhetskriterier er et verktøy for praktisk journalistikk. Men nyhetskriteriene gir oss samtidig en forståelse av hvordan enkelte saker prioriteres foran andre saker. Nyheter som har sterke elementer av aktualitet, konflikt og nærhet, og som handler om elitepersoner eller elitenasjoner, har større mulighet for å få journalistisk omtale enn saker som ikke oppfyller disse kriteriene.
På samme måte vil saker som omhandler enkeltpersoner og mye følelser, og som handler om den lille mannens kamp mot systemet, ha større mulighet for å bli omtalt enn saker som ikke har disse elementene.
Mediene har framstillingsmakt
Makten til å framstille verden på denne typisk journalistiske måten, kaller vi for journalistikkens framstillingsmakt. Som lyttere, seere og lesere må vi alltid vurdere kritisk den informasjonen vi får gjennom journalistikken. Hvorfor har journalisten valgt akkurat denne vinklingen? Kunne journalisten ha intervjuet andre kilder som hadde andre opplysninger? Hva er utelatt i saken slik den blir framstilt?
Husk at journalistikkens framstilling av verden ikke er dekkende for alt som skjer rundt oss. Derfor må vi, i tillegg til tradisjonelle medier, bruke andre kilder for å få innsikt i hvordan verden faktisk er.
Læringsressurser
Mediemakt og ytringsfrihet
Læringssti
Ytringsfrihet og demokrati
KjernestoffGrenser for presse- og ytringsfriheten
KjernestoffMediene som den fjerde statsmakt
KjernestoffMediemakt
KjernestoffFalske nyheter
Kjernestoff
Fagstoff
Ytringsfrihet og pressefrihet
KjernestoffYtringsfrihet – en menneskerett
KjernestoffYtringsfrihet i terrorens tid
KjernestoffTrusler mot prinsippet om ytringsfrihet
KjernestoffPersonvern og offentlige personer
KjernestoffHva er makt?
KjernestoffMaktfordelingsprinsippet
KjernestoffMediene som den fjerde statsmakt
KjernestoffMediene som aktør og arena
Kjernestoff- Kjernestoff
Journalistikkens framstillingsmaktDu er her
Mediene som maktaktører
KjernestoffKildemakt
KjernestoffInternett endrer mediebildet
KjernestoffFalske nyheter – en gammel sannhet
KjernestoffHva er falske nyheter?
KjernestoffHvordan og hvorfor spres falske nyheter?
KjernestoffKonsekvenser av falske nyheter
KjernestoffHvordan kan du bekjempe falske nyheter?
KjernestoffMedienes definisjonsmakt
KjernestoffNår aksjonsmakt blir mediemakt
KjernestoffSosiale medier – den femte statsmakt?
KjernestoffValgkamp i sosiale medier
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Ytringsfrihet og demokrati
KjernestoffYtringer i det offentlige rom
KjernestoffHvor går grensene for ytringsfriheten?
KjernestoffHva er ytrings- og pressefrihet?
KjernestoffHva kan du om ytringsfrihet og presseetikk?
KjernestoffHva syns du om NRKs fyllefilming?
KjernestoffKjendisslagsmålet
KjernestoffDiskuter statsråders bruk av Facebook
KjernestoffHva kan du nå om maktfordeling?
KjernestoffHvem har makt over hva?
KjernestoffMediemakt
KjernestoffHvilke tanker gjør du deg om begrepet makt?
KjernestoffHvem har mediemakt i dag?
KjernestoffKrig, kaos og katastrofer
KjernestoffTanker om nyhetsformidling og kildekritikk
KjernestoffOppgaver om falske nyheter
KjernestoffHva mener folk om falske nyheter?
KjernestoffVurder kommentarer om falske nyheter
KjernestoffJobb med falske nyheter
KjernestoffKraftmaster eller monstermaster?
KjernestoffYtringsfrihet i dag
KjernestoffBør nett-trollene sensureres?
KjernestoffYtringsfrihetens grenser
Kjernestoff
Vurderingsressurs
Hva kan du om ytringsfrihet og presseetikk?
Kjernestoff
Kildemateriale
Maktens menn
Kjernestoff