Hopp til innhold

  1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. MedieproduksjonChevronRight
  4. Tekstproduksjon i avis og bloggChevronRight
  5. Gode overskrifterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Gode overskrifter

En god overskrift fanger blikket og kan ha avgjørende betydning for om du når fram til målgruppen din eller ikke. Det gjelder både for journalistikk og informasjonsarbeid.

I dag formidles mye informasjon via Internett, og det er fristende å tenke at en god overskrift lar seg måle i antall klikk. Men hensikten med en overskrift bør ikke bare være å få mange klikk på en sak. Leserne går fort lei av «lureoverskrifter».

Krav til en god overskrift

Overskrifter bør utformes slik at leseren skjønner hva det handler om. En god overskrift er en overskrift som får brukerne til å klikke på saker som virkelig angår dem. Høgskolen i Lillehammer har følgende råd om hvordan en god overskrift bør utformes:

  • Den bør være meningsbærende.
  • Den bør være tilstrekkelig presis.
  • Den bør skape interesse.
  • Den bør helst ikke inneholde anførselstegn og spørsmålstegn.
  • Den bør helst ikke inneholde mer enn fem ord.
  • Den bør, så sant mulig, inneholde et aktivt verb.

Eksempler på overskrifter med fem ord:

"Slik får du ren hud"

"Derfor er Playstation 5 så stor"

"Her går det skikkelig galt"

Tabloidtriksene

Nettavisene og tabloidavisene bruker likevel mange triks for å fange lesernes oppmerksomhet når de lager overskrifter:

  • trigger-ord som spiller på sex og død («Kristen buktaler planla pedofilt kannibaldrap»)
  • teasere («Druknet i katteskål»)
  • direkteform («Slik blir du en god elsker»)
  • bruk av tall («Ti gode grunner til at …»)
  • bruk av «hvordan» eller «slik» («Slik får du en flat mage»)
  • overdrivelser og ordspill («Vannsalget rett i vasken», «Tiger puts balls in wronge place again»)
  • bevisst bruk av nøkkelord som mange søker på («Britney Spears skremmer villsvin»)
  • grafiske triks som framhever noen av ordene
Avisoppslag i The Sun. Fotografi
Overskriftene i tabloidavisene har først og fremst til hensikt å få folk til å kjøpe avisa.

En yrkesbetegnelse kan brukes som et trigger-ord i en overskrift. For eksempel skjedde det en episode i USA der en mann plasserte sønnene på taket og var klar for å dytte dem utfor. Overskriften «Mann plasserte sønnene på taket» er ikke direkte pirrende. Men dersom man bruker yrkestittelen til mannen, blir overskriften straks mer interessant: «Erkebiskop plasserte sønnene på taket». Effekten er enda sterkere dersom man både bruke yrkestittel og framhever drapsmetoden: «Amerikansk TV-sjef halshugg kona».

Mange overskrifter inneholder ulike former for ordspill eller alliterasjoner (bokstavrim). Eksempler: «Blindet på bar av bølle» – «Tilbudt tusenlapp for truser».

Til ettertanke

Overdrivelser og trigger-ord kan pirre nysgjerrigheten, men kan også slå tilbake hvis leserne synes overskriften er smakløs eller platt.

Hvordan reagerer du på at noen journalister bruker begrepene «holocaust» eller «massakre» om et nederlag på fotballbanen?

Læringsressurser

Tekstproduksjon i avis og blogg

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter