Hopp til innhold

  1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Medietekster og medieanalyseChevronRight
  4. Fortelleteknikk i medieteksterChevronRight
  5. Klipping og klipperytmeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Klipping og klipperytme

Rekkefølgen bildene vises i avgjør hvordan vi oppfatter en filmsekvens. Myke klipp skaper kontinuitet og en illusjon av at film og virkelighet er ett. Harde klipp kan signalisere en sinnsstemning eller at fortelleren er nærværende i filmen.

Filmrull og saks. Foto.

Klipping

En film består av enkeltbilder og bildesekvenser som vises i en bestemt rekkefølge. Det er denne rekkefølgen som skaper sammenheng og mening i filmen. Hvert bilde blir påvirket av det bildet som er vist før og det bildet som kommer etterpå. Når vi ser to bilder etter hverandre, leter hjernen vår etter en sammenheng. Dersom vi ser en arkitekt på det ene bildet og en hånd rundt en blyant i det neste, vil vi tro at det er arkitektens hånd som holder blyanten.

Se skrekkfilmens mester, regissør Alfred Hitchcock, snakke om klipping i filmen Psycho.

Kontinuitetsklipping og montasje

To filmruter. Bildet til venstre viser en suppetallerken, bildet til høyre viser et nærbilde av en mann. Fotomontasje.
Her ser du et eksempel på en montasje som veksler mellom et nærbilde av en mann og et bilde av en suppetallerken. Kombinasjonen av bilder styrer tolkingen vår av mannens sinnsstemning (sult).

I den klassiske fortellende filmen eller den amerikanske mainstreamfilmen var idealet sømløs og myk klipping. D.W Griffith begynte å eksperimentere med slik usynlig klipping allerede tidlig på 1900-tallet, og han var en pioner i utviklingen av kontinuitetsklipping. Det vil si at overgangen mellom klippene i en scene skulle være så usynlige som mulig.

To filmruter. Bildet til venstre viser et barn i en kiste, til høyre er det et nærbilde av en mann. Fotomontasje.
Her ser du et eksempel på en montasje som veksler mellom et nærbilde av en mann og et bilde av et barn i en kiste. Kombinasjonen av bilder styrer tolkingen vår av mannens sinnsstemning (sorg).

I det daværende Sovjet på 1920-tallet utviklet imidlertid filmskaperen Sergej Eisenstein en annen måte å klippe på, også kalt russisk montasjefilm. Han ønsket å bevisstgjøre publikum. Derfor klippet han blant annet inn nærbilder som framhevet det han ville kommunisere. Han brukte også ofte harde klipp eller kollisjoner mellom bildene for å vekke publikum.

To filmruter. Bildet til venstre viser en kvinne på en divan, til høyre er det et nærbilde av en mann. Fotomontasje.
Her ser du et eksempel på en montasje som veksler mellom et nærbilde av en mann og et bilde av en kvinne. Kombinasjonen av bilder styrer tolkingen vår av mannens sinnsstemning (begjær).

Her finner du en filmsnutt om Eisensteins bruk av montasje og hans betydning for klippekunsten.

I våre dager er vi primært påvirket av den klassiske filmens idealer for klipping. Slik kontinuitetsklipping gjør at publikum opplever at sekvensen er tatt opp i ett bilde, og at klippene er så usynlige som mulig.

Jump-cut

Imidlertid har enkelte mer eksperimentelle filmer latt seg inspirere av blant andre den franske nybølgeregissøren Jean-Luc Godard som ofte brukte jump-cut (harde klipp) i filmene sine. Da opplever vi et hopp eller rykk når bildet skifter. Jump-cut brukes for eksempel til å skildre en sinnsstemning eller signalisere fortellernærværet i filmen.

Her kan du se hvordan Godard brukte jump-cut i filmen À bout de souffle (1960).

Parallellklipping

I mange filmer klippes det fram og tilbake mellom to parallelle handlinger. Stedene og karakterene er ulike, men tidspunktet er det samme. Parallellklipping brukes mye i action- og krimscener. Gjennom parallellklipping får vi som publikum tilgang til mer informasjon enn karakterene. I den ene scenen følger vi morderen, i den andre ser vi hva offeret holder på med. Slik forsterkes spenningen i filmen.

I denne scenen fra filmen Nattsvermeren (1991) kan du se et eksempel på parallellklipping.

Klipperytme

Tempoet og lengden på hvert klipp, det vi kaller klipperytmen, styrer også hvordan vi opplever en serie med bilder. Fortellingen blir annerledes når en situasjon beskrives ved hjelp av totalbilder som står lenge på skjermen enn dersom filmskaperen velger en serie med kjappe nærbilder. Da stiger pulsen og spenningen. Filmrytmen er derfor et viktig virkemiddel i filmfortellingen.

Tenk over

Les mer

Les kapittelet om klipping (fra s. 154) i boka Videologi. Håndbok i film og videoproduksjon hos Google Bøker.

Les kapittelet om klipping i boka Levende billeder hos danske iBog.

Læringsressurser

Fortelleteknikk i medietekster

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter