TV-nyheter er faktabaserte medietekster. En nyhetssending har en fast fortellerstruktur og består av introduksjoner, nyhetsmeldinger, reportasjer, studiointervjuer og kommentarer. Sendingen ledes av et nyhetsankeret som må framstå som troverdig.
Nyheter som TV-sjanger
TV 2 og NRK sender nyhetssendinger flere ganger daglig. En nyhetssending baserer seg på fakta om noe som nettopp har skjedd, eller som er blitt aktuelt akkurat nå.
Nyhetsfortellingen består av ulike teksttyper: introduksjoner fra studio, nyhetsmeldinger, intervjuer og reportasjer. En nyhetsmelding er en kort tekst som leses opp i studio. Som oftest illustreres meldingen med levende bilder eller stillbilder som er kjøpt fra et nyhetsbyrå.
Fjernsynsreportasjen består gjerne av videoinnslag som er laget på forhånd. I spesielle, dramatiske situasjoner opptrer reporteren ”på direkten”. Da får vi en øyenvitneskildring av det som skjer akkurat nå. De fleste reportasjer inneholder små intervjuer.
Studiointervjuer er en egen tekstsjanger. Intervjuobjektene er som oftest politikere, eksperter, eller andre offentlige personer. Det er også vanlig å invitere en kommentator inn i studio under sendingen. Det kan være en journalist som har spesialisert seg på temaet, eller en utenforstående ekspert.
Fortellerstruktur
Du har kanskje lagt merke til at TV 2-nyhetene eller Dagsrevyen er bygd opp på samme måte kveld etter kveld? En nyhetssending har som oftest et hovedoppslag. Etter det kommer et par kortere oppslag. Nyhetsmeldingene deles gjerne inn i innenriksnyheter og utenriksnyheter. Nyheter som handler om sport og vær, presenteres ofte i egne seksjoner.
Knut Helland beskriver oppbygningen av en nyhetssending på fjernsynet slik (Larsen, Hausken: Medievitenskap 2 (1999)):
- Vignett
- Nyhetsoverskrifter
- Etablering av hovedforteller(e) (nyhetsanker)
- Nyhetsinnslag (hovedoppslag)
- ”Teaser” (… mer om dette seinere)
- Nyhetsinnslag (ett eller flere)
- Overlevering (for eksempel fra et nyhetsanker til et annet eller fra nyhetsanker til sportsanker)
- Sportsnyheter (og i tillegg ofte værvarsel)
- Avskjed (oppsummering av de viktigste nyhetene, på gjensyn, god kveld)
- Avrunding (vignett)
- Avslutning (produksjonsopplysninger)
Vignetten markerer begynnelsen og slutten på sendingen. Vignetten er utformet slik at den gir et signal om hvilken type sending det er vi ser på, og hvilke forventninger vi kan ha til det som vises på skjermen.
Nyhetsankeret
Nyhetsverten, eller nyhetsankeret, binder fortellingen om dagens nyheter sammen. TV 2 og NRK bruker ofte to nyhetsankre som bytter på fortellerrollen, og som av og til også kommenterer det vi ser. Den viktigste funksjonen til nyhetsankeret er å gjøre nyhetsfortellingen troverdig. Nyhetene presenteres derfor på en seriøs og objektiv måte.
Troverdigheten etableres også ved at nyhetsankeret har blikkontakt med oss som ser på, siden han eller hun ser rett inn i kamera. Nyhetsankeret kan overlate ordet og autoriteten til en reporter eller kommentator. Et intervjuobjekt representerer en subjektiv tolking av hendelsene. Det markeres ved at disse personene ikke har øyekontakt med oss, men henvender seg til en synlig eller ikke-synlig representant for nyhetskanalen.
Christian Borch jobbet i mange år som nyhetsanker i Dagsrevyen i NRK.
- Hvordan mener han et nyhetsanker bør framstå?
- Hvorfor er troverdighet viktig?
- Hva skaper troverdighet?
Læringsressurser
Mediesjangere
Læringssti
Objektiv og subjektiv journalistikk
KjernestoffFjernsynsunderholdning
KjernestoffFakta og fiksjon i film
KjernestoffSjangre på nett
Kjernestoff
Fagstoff
Hva er en sjanger?
KjernestoffJournalistiske sjangre
KjernestoffFakta og fiksjon
KjernestoffIntervjuet
KjernestoffArtikkelen
KjernestoffKronikken og kommentaren
KjernestoffKåseri og petit
KjernestoffHva er en reportasje?
KjernestoffJournalistiske skrivemodeller
KjernestoffRadiosjangre
KjernestoffReportasje i radio og TV
KjernestoffRadioreklame
KjernestoffBildet som medietekst
KjernestoffBilder i bruk
Kjernestoff- Kjernestoff
Nyhetssendinger på fjernsynDu er her
Underholdning
KjernestoffFjernsynsdramaet
KjernestoffSåpeserier
KjernestoffHelter og skurker i kriminalserier
KjernestoffHumor på fjernsyn
KjernestoffReality-TV
KjernestoffFjernsynsshowet Eurovision Song Contest
KjernestoffFakta, fiksjon eller faksjon
KjernestoffDokumentarfilm
KjernestoffFilmskaperen som deltager eller tilskuer
KjernestoffDramadokumentar og dokumentardrama
KjernestoffFiksjonsfilm
KjernestoffSleipe skurker og hete elskere
KjernestoffKomedier og musikaler
KjernestoffSkrekkfilm
KjernestoffKortfilm
KjernestoffKategorisering av nettsjangre
KjernestoffTradisjonelle og nye sjangre på nett
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Undersøk en historisk radioreportasje
KjernestoffLag en nyhetsmelding for radio
KjernestoffBestem TV-sjanger
KjernestoffStuder en mediekommentar
KjernestoffSammenlign nyhetsprofiler
KjernestoffØv deg i notatteknikk
KjernestoffKyllingstuntet som politisk satire
KjernestoffLag en pitch for et TV-konsept
KjernestoffNorske eller utenlandske TV-formater?
KjernestoffRoller i realityserier
KjernestoffKrimsjangrene
KjernestoffParodi og ironi i Melonas
KjernestoffPersongalleriet i Borettslaget
KjernestoffParodi på dogmefilm
KjernestoffGrensesprenging eller freakshow?
KjernestoffReality-TV og etikk
KjernestoffSammenlign dokumentar- og spillefilm
KjernestoffAnalyser en satirisk tegning
KjernestoffHvilke sjangertrekk har Snapchat?
KjernestoffStuder nett-TV-innslag
KjernestoffBeskriv nettsjangrene
KjernestoffDiskuter atypiske nyhetssjangre
Kjernestoff
Kildemateriale
Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.