Deltagerne i realityseriene opptrer som seg selv, ikke som fiktive personer. Konflikter er avgjørende for å skape spenning i seriene. Seriene er basert på internasjonale konsepter.
En populær TV-sjanger
Reality-TV, eller virkelighetsdrama, er en forholdsvis ny TV-sjanger. I Norge ble sjangeren introdusert med Robinson-ekspedisjonen (TV3 1999), fulgt av Big Brother (TVNorge 2001) og Farmen (TV2 2001). Etter det har vi fått en strøm av realityserier på alle TV-kanaler. Også NRK har kastet seg på bølgen, men disse seriene har en noe mer moderat form enn de som vises på de kommersielle kanalene.
Fortellinger om virkelige personer
Til forskjell fra såpeserier og fjernsynsdrama opptrer deltagerne i realityseriene som seg selv og ikke som fiktive personer. Deltagerne i "innesperret-i-lukkede-rom"-serier plukkes bevisst ut for å gå inn i bestemte konfliktskapende rollemodeller.
Konflikter er avgjørende for å skape spenning i seriene. Castingprosessen er derfor svært viktig. Produsentene ønsker ikke en gjeng deltakere som bare har det hyggelig sammen. En ekte bitch og en ufordragelig playboy-type øker interessen for intrigene og det sosiale samspillet. Man kan også tilføre en kjendis med utagerende oppførsel for å være sikker på å få dramatikk i serien.
Internasjonale konsepter
Realityseriene baserer seg på internasjonale konsepter som blir solgt til de ulike TV-kanalene, og som deretter får en lokal innpakning tilpasset det aktuelle seerpublikumet. De aller fleste realityseriene på norsk fjernsyn er kjøpt fra utlandet.
Villmarksseriene 71 grader nord og Ingen grenser er eksempler på norske konsepter. Robinson-ekspedisjonen var opprinnelig et svensk programkonsept, men er nå solgt til 45 land. De lokale produksjonsselskapene står ikke fritt til å utforme sine varianter. De må holde seg til en fast oppskrift og regler utformet av rettighetshaver.
NRK-serien Dama til er et eksempel på "kjendisreality", et konsept der programlederen utfordrer kjendiser til å utlevere seg selv:
Les mer om ulike konsepter for reality-TV:
les mer
- Hverdagsreality er et populært konsept. Vi følger vanlige mennesker i deres hverdag, for eksempel unge mødre, politifolk, ambulansepersonell, sykehusansatte osv.
- Talentreality, som Kom skal vi danse og Idol, er også populære konsepter. I likhet med andre realityserier er slike programmer relativt billige å produsere. De har derfor fått stor utbredelse på kommersielle TV-kanaler. Det er flytende grenser til sjangeren Game show.
- Prestasjons-TV. Her skal deltakerne konkurrere fysisk om å bli best. Et eksempel er Mesternes mester (NRK 1). En annen variant er serier der mennesker ikke skal konkurrere med hverandre, men med seg selv. Lars Monsen var i 2011 leder for den populære serien Ingen grenser, der en gjeng med funksjonshemmede skulle yte det maksimale og teste sine egne grenser på ekspedisjoner i natur og villmark.
- Dokusåpe er en nærliggende sjanger. Dokusåpen følger mer alminnelige mennesker gjennom en periode i livet (Eksempler: Charterliv, Valdres Teens).
Flere konsepter:
- Oppdragelsesreality har bortskjemte barn i hovedrollen, som gjerne skal oppdras av en streng person (Super Nanny, Bortskjemte prinsesser).
- Kjendisreality handler, som navnet sier, om mennesker som av en eller annen grunn er blitt kjendiser (Dama til, Skal vi danse).
- Mat- eller kokkereality (Master Chef Australia, 4-stjerners middag)
- Homsereality (Homsepatruljen)
- Reality med overvektige (Slankekrigen)
- Singelrealilty (Ungkarskvinnen, Ungkaren)
- Modellreality (Top Model)
- Cowboyreality (Ville Vesten)
- Datingreality (The Date Machine)
- Selvreality (Linni, Tigerstaden)
Viral markedsføring
Mange realityserier bruker nettet aktivt. Etter hver episode kan for eksempel seerne stille spørsmål til deltagere som er blitt stemt ut. Formålet med slike nettsamtaler er å involvere seerne og markedsføre seriene. Markedsføring av et produkt gjennom sosiale medier, basert på at brukerne selv sender budskapet videre, gjerne fordekt som morsomme seervideoer på YouTube, kalles viral markedsføring.
Kanalene sender også kontinuerlig ut store mengder bakgrunnsmateriale til pressen om seriene og deltagerne, ofte spisset slik at det blir fristende for mediene å følge opp.
Skaper debatt
Helt siden Big Brother kom på lufta, har realityseriene vært gjenstand for forargelse og diskusjon. En del serier har tøyet grensene for moral og hva en kan og bør vise på TV. Dette gjelder særlig de seriene hvor deltakerne blir plassert inn i kunstig skapte miljø. Etter manges mening har Paradise Hotel ledet an i denne utviklingen, men kanalene konkurrerer hele tiden om å vise mest mulig vågede scener for å oppnå høye seertall.

Utviklingstrender
Hvor går reality-TV de nærmeste årene? På den ene siden ser vi en økt satsning på realityserier som viser kjærlighet og sosialt engasjement. Populariteten til slike feelgood-serier henger antagelig sammen med at vi i økonomiske nedgangstider blir mer opptatt av kjærlighet og medmenneskelighet, ikke knallharde dueller og utstemming.

På den andre siden kan vi forvente at grensene i Paradise Hotel-lignende konsepter tøyes ytterligere. Utfordringene i prestasjonsreality blir stadig tøffere, som i serien Amazing Race (TV 2) der norske marinejegere blir hyret inn for å ta vare på deltagernes sikkerhet. Den ultimate formen for denne typen reality er vel dødslekene som beskrives i filmen The Hunger Games. Vi får håpe de blir værende science fiction!
Læringsressurser
Mediesjangere
Læringssti
Objektiv og subjektiv journalistikk
KjernestoffFjernsynsunderholdning
KjernestoffFakta og fiksjon i film
KjernestoffSjangre på nett
Kjernestoff
Fagstoff
Hva er en sjanger?
KjernestoffJournalistiske sjangre
KjernestoffFakta og fiksjon
KjernestoffIntervjuet
KjernestoffArtikkelen
KjernestoffKronikken og kommentaren
KjernestoffKåseri og petit
KjernestoffHva er en reportasje?
KjernestoffJournalistiske skrivemodeller
KjernestoffRadiosjangre
KjernestoffReportasje i radio og TV
KjernestoffRadioreklame
KjernestoffBildet som medietekst
KjernestoffBilder i bruk
KjernestoffNyhetssendinger på fjernsyn
KjernestoffUnderholdning
KjernestoffFjernsynsdramaet
KjernestoffSåpeserier
KjernestoffHelter og skurker i kriminalserier
KjernestoffHumor på fjernsyn
Kjernestoff- Kjernestoff
Reality-TVDu er her
Fjernsynsshowet Eurovision Song Contest
KjernestoffFakta, fiksjon eller faksjon
KjernestoffDokumentarfilm
KjernestoffFilmskaperen som deltager eller tilskuer
KjernestoffDramadokumentar og dokumentardrama
KjernestoffFiksjonsfilm
KjernestoffSleipe skurker og hete elskere
KjernestoffKomedier og musikaler
KjernestoffSkrekkfilm
KjernestoffKortfilm
KjernestoffKategorisering av nettsjangre
KjernestoffTradisjonelle og nye sjangre på nett
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Undersøk en historisk radioreportasje
KjernestoffLag en nyhetsmelding for radio
KjernestoffBestem TV-sjanger
KjernestoffStuder en mediekommentar
KjernestoffSammenlign nyhetsprofiler
KjernestoffØv deg i notatteknikk
KjernestoffKyllingstuntet som politisk satire
KjernestoffLag en pitch for et TV-konsept
KjernestoffNorske eller utenlandske TV-formater?
KjernestoffRoller i realityserier
KjernestoffKrimsjangrene
KjernestoffParodi og ironi i Melonas
KjernestoffPersongalleriet i Borettslaget
KjernestoffParodi på dogmefilm
KjernestoffGrensesprenging eller freakshow?
KjernestoffReality-TV og etikk
KjernestoffSammenlign dokumentar- og spillefilm
KjernestoffAnalyser en satirisk tegning
KjernestoffHvilke sjangertrekk har Snapchat?
KjernestoffStuder nett-TV-innslag
KjernestoffBeskriv nettsjangrene
KjernestoffDiskuter atypiske nyhetssjangre
Kjernestoff
Kildemateriale
Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.