World Wide Web (WWW) er betegnelsen på en tjeneste som ble utviklet av Tim Berners-Lee og som vi i dag kjenner best som internett. Denne oppfinnelsen ble starten på det moderne informasjonssamfunnet.
I dag er det nesten umulig å forstå at internett ikke var allment tilgjengelig for tretti år siden. Tenk bare på hvordan du med den største selvfølge søker etter informasjon på en søkemotor, hvordan du med et par raske tastetrykk laster ned musikk og filmer. Eller at du selv publiserer noe andre kan få tilgang til.

I 1980 jobbet Berners-Lee ved CERN, verdens største institutt for partikkelfysikk. Han så behovet for et system som enkelt kunne utveksle informasjon mellom forskjellige datamaskiner.
Protokollen eller språket han presenterte kalte han Hyper Text Transfer Protocol (http).
Han tok aldri patent på oppfinnelsen sin, men delte den tvert imot gratis med alle som var interessert. Dette førte til at World Wide Web fikk en rask utbredelse, og at det ble utviklet mange nye programmer og tjenester.
HTML og URL
På verdensveven kan informasjon presenteres som websider der innholdet er merket med et eget markeringsspråk, HTML (HyperText Markup Language). En slik webside kan kombinere tekst med andre former for informasjon.
Ved hjelp av en nettleser kan sidene vises på datamaskiner hvor som helst i verden. Det eneste brukeren trenger å gjøre, er å skrive inn en nettadresse, også kalt URL (Uniform Resource Locator), eller å klikke på en lenke på en nettside. Tekster som settes sammen på denne måten, kalles for hypertekster.
TCP
Når vi kopler en datamaskin til internettet, får den umiddelbart en unik Internet Protocol Address (IP-adresse). Når vi skriver en nettadresse på datamaskinen vår og trykker på Enter, vil vi ved hjelp av en Transfer Control Protocol (TCP) finne de dataene som er lagret på denne nettadressen. Dette gjøres ved å dele opp programmet i uavhengige deler eller ”pakker”.
Ei TCP-pakke består av en ”kropp”, som er selve innholdet, og et ”hode”, som forteller hvor ”pakka” kommer fra og hvor den skal. Maskinen som sender ”pakka” regner ut en kontrollsum og legger den i ”hodet”. Maskinen som mottar ”pakka” ser på innholdet og regner ut sin egen kontrollsum. Dersom disse kontrollsummene er like, betyr det at dataene er kommet korrekt fram.
Eventyret startet med ARPANET
Eventyret startet midt under den kalde krigen på 1960-tallet. Advanced Research Projects Agency (ARPA) var blitt opprettet i 1958 for å utvikle ny teknologi for det amerikanske forsvaret. De satte seg som mål å lage et nettverk for å knytte datamaskiner sammen, som var så robust at ikke et enkelt punkt i nettet som sviktet skulle være kritisk for nettet som helhet. Dette ble realisert i 1964, da såkalt ”packet switching” ble introdusert.
I 1969 åpnet ARPA for at også andre aktører kunne knyttes til nettet, og i 1972 ble det Yngvar Lundh ved Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller utenfor Oslo som fikk etablert den første datamaskinen utenfor USA på ARPANET. Etter hvert ble det over hele verden utviklet tilsvarende nett. I Norge var universiteter og høgskoler tidlig ute med sitt UNINETT, som primært ble benyttet til å utveksle elektronisk post.
Først da Tim Berners-Lee ved forskningsinstituttet CERN i 1991 presenterte World Wide Web (www), vokste internett fram som et globalt nettverk.
Læringsressurser
Mediehistorie
Læringssti
Oppfinnelsene som endret verden
KjernestoffNorsk mediehistorie
KjernestoffNorsk reklamehistorie fra 1850 og til i dag
KjernestoffNorsk avishistorie
KjernestoffNorsk kringkastingshistorie
KjernestoffPropaganda i ulike krigsperioder
KjernestoffInternett i et historisk perspektiv
Kjernestoff
Fagstoff
Hvorfor er mediehistorie viktig?
KjernestoffMangfoldiggjøring av tekst og bilder
KjernestoffHvem oppfant egentlig telefonen?
KjernestoffNorsk radio- og fjernsynshistorie
KjernestoffÅtte epoker i norsk mediehistorie
KjernestoffDen lesende offentligheten (1660–1814)
KjernestoffDen politiske offentligheten 1814–1850
KjernestoffDen store tekniske revolusjonen 1850–1920
KjernestoffDreiningen mot det visuelle 1950–1960
KjernestoffDet norske system i senit 1960–1980
KjernestoffDet store hamskiftet 1980–2000
KjernestoffOver til personlige medier 2000–2020
KjernestoffNorsk reklamehistorie 1850–1920
KjernestoffNorsk reklamehistorie 1920–1945
KjernestoffNorsk reklamehistorie 1945–2020
KjernestoffFra løpeseddel til nettavis
KjernestoffPressen: arena for demokrati
KjernestoffHundre år med Aftenposten
KjernestoffFjell-Ljom – avisa som ikke ville dø
KjernestoffAvisproduksjon på gamlemåten
KjernestoffMinoritetsaviser i Norge
KjernestoffKringkasting i tida før 1933
KjernestoffEtablering av en statlig kringkasting
KjernestoffKringkasting i krigsårene
KjernestoffRadioens gullalder (1950-tallet)
KjernestoffFjernsynet inntar stuene på 1960-tallet
KjernestoffFolket tar makta (1970-tallet)
KjernestoffMonopoloppløsning på 1980-tallet
KjernestoffNye aktører og kanalprofiler (90-tallet)
KjernestoffMediekonvergens (2010– )
KjernestoffPropaganda og psykologisk krigføring
KjernestoffPropagandavirksomhet i 1. verdenskrig
KjernestoffPropagandavirksomhet i 2. verdenskrig
KjernestoffPropaganda i moderne krigføring
Kjernestoff- Kjernestoff
Slik ble World Wide Web tilDu er her
Fra Web 1.0 til Web 2.0 til Web 3.0
KjernestoffSosiale medier
KjernestoffVil webben bli borte?
KjernestoffYouTube utfordrer TV-bransjen
KjernestoffFra sensur til trykkefrihet
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Fra camera obscura til Instagram
KjernestoffHold et foredrag
KjernestoffKahoot i mediehistorie
KjernestoffMediehistorisk tidslinje 1850 til 1920
KjernestoffUkebladet Det Nye 1957
KjernestoffForedrag om medieutviklingen i Norge
KjernestoffHva kan du om norsk mediehistorie?
KjernestoffPresse og samfunnsutvikling
KjernestoffSkriv mediehistorie 2020–2030
KjernestoffReklamehistorie fra 1850 til vår tid
KjernestoffNorske avissider i hundre år
KjernestoffAviser i endring
KjernestoffParlamentarisme og partipresse
KjernestoffPresse og demokratiutvikling
KjernestoffSpråk og skrift i 1905
KjernestoffLokalaviser på hjemstedet ditt
KjernestoffDa rocken kom til Norge
KjernestoffNorske nettaviser i historisk perspektiv
KjernestoffForedrag om norsk avishistorie
KjernestoffOppgaver om norske julehefter
KjernestoffAnalyser og sammenlign norske NS-plakater
KjernestoffAnalyser tidsskrift fra det okkuperte Norge
KjernestoffBruk av levende bilder i propaganda
KjernestoffOlympiske idealer og propaganda
KjernestoffLag en presentasjon om Internett
Kjernestoff
Kildemateriale
Propagandagalleriet
KjernestoffNRK: Norsk reklame i 100 år
KjernestoffReklamer fra 1968 til 1978
KjernestoffMediearkiv – mediehistorisk tidslinje
KjernestoffPressens rolle i norsk historie
KjernestoffInternasjonal mediehistorie
KjernestoffHistoriske nyhetsbilder
Kjernestoff