Hopp til innhold

  1. Home
  2. Medieuttrykk og mediesamfunnetChevronRight
  3. Mediene i samfunnetChevronRight
  4. MediehistorieChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Den lesende offentligheten (1660–1814)

Innføring av eneveldet Danmark-Norge i 1660 kan kalles startpunktet for norsk mediehistorie. Trykkekunsten gjorde det mulig å massedistribuere bøker og aviser. Økt leseferdighet og et offentlig postverk skapte en lesende offentlighet i Norge på 1700-tallet.

Mediehistoriker Henrik Bastiansen om sensur og offentlig debatt. Bastiansen er forsker ved Høgskulen i Volda og forfatter av boka Norsk mediehistorie.

Trykkekunsten gir grobunn for nye medier

Det er vanlig å si at den internasjonale mediehistorien begynner med trykkekunsten, som ble utviklet av Johan Gutenberg i Tyskland rundt 1450. Men 1660 regnes som starten på norsk mediehistorie. Da ble eneveldet innført i Danmark-Norge, og all virksomhet ble underlagt kongen i København.

Det var i denne perioden vi fikk de første permanente trykkeriene i Norge. Det var ikke bare bøker som ble trykt, også de første avisene kom ut nå.

Framveksten av den lesende offentligheten

Trykkekunsten og opprettelsen av Postverket i 1647 gjorde det mulig å spre informasjon til et stort antall mennesker på kort tid. En annen viktig forutsetning var at folk kunne lese. Undersøkelser viser at det så tidlig som midt på 1700-tallet var få analfabeter i Norge, selv på landsbygda.

Avisene ble de første massemediene, og med avisene vokste det fram en lesende offentlighet. Folk flest fikk kunnskap om det som skjedde i verden rundt dem, og kunne ut fra dette danne seg en mening om styresett og myndigheter.

Tittelbladene til Norske kongers Chronica fra 1633. Faksimile.
En trykt utgave av Norske kongers Chronica ble publisert i København i 1633.

Sensur og kongelig godkjenning

Makthaverne svarte med å innføre sensur. Boktrykkere måtte ha kongelig tillatelse, og aviser ble utgitt etter kongens godkjenning. Men undertrykkelse fører til opprør, og snart krevde radikale krefter trykkefrihet.

– Da sensuren i Danmark-Norge ble opphevet i 1770, fødtes den frie offentlige debatten. Den offentlige debatten har kanskje ikke endret seg så mye fram til i dag, selv når den i dag foregår på Internett, sier Henrik G. Bastiansen. Han er medieforsker og har blant annet skrevet boka Norsk mediehistorie.

Gammel avisforside med gotisk skrift. Foto.
Norges første avis er Norske Intelligenz-Seddeler som første gang kom ut i 1763.

På nettsidene til Nasjonalbiblioteket kan du bla i en utgave av Norske Intelligenz-Seddeler fra 1777

Læringsressurser

Mediehistorie

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale