Journalistikk er informasjon om noe som faktisk finnes eller har hendt, og som formidles på en upartisk måte i en uavhengig nyhetskanal. Det er også en profesjon, det vil si et yrke som utøves av journalister.

Journalisten har et viktig samfunnsoppdrag. Han eller hun skal samle mest mulig informasjon om det som skjer i samfunnet, bearbeide informasjonen og formidle den til oss via aviser, blader, radio, fjernsyn eller Internett. I et demokrati er vi helt avhengige av journalistenes arbeid.
Journalistikken er dessuten viktig for å avsløre maktmisbruk, kritikkverdige forhold hos myndighetene og overgrep mot enkeltpersoner. Det er ikke for ingenting at pressen kalles «den fjerde statsmakt».
Ikke alle beretninger som publiseres, er journalistikk. En blogger som deltar i en miljøvernaksjon, kan fortelle nøyaktig om det som skjer. Men det er slik han eller hun opplever det. Journalistikk er det først når nyheten formidles av en journalist i en fri og uavhengig nyhetskanal.
Det er imidlertid viktig at ikke pressen selv misbruker sin makt, sprer feilinformasjon og tråkker på enkeltmennesker. I Norge er reglene for god journalistikk nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Fri og uavhengig informasjon
Frie og uavhengig mediekanaler er opptatt av at journalistikk skal være balansert informasjon. Det betyr at journalistene, redaktørene og fotografene som jobber for mediekanalen, skal belyse saker fra flere sider. Det gjør de ved å la folk som har ulike synspunkter, komme til orde. En fri og uavhengig mediekanal sjekker også at sakene de publiserer, kommer fra pålitelige og troverdige kilder.
Hensikten er at journalistikken skal være pålitelig for publikum. De som leser avisa eller ser på nyhetene, skal kunne stole på at det som kommer fram, er sant, og at det er nøytralt framstilt. Det betyr blant annet at journalistene ikke bør skrive om saker som de har en personlig tilknytning til. Profesjonelle journalister intervjuer for eksempel ikke sine egne venner eller familie.
Selv om journalistene forsøker å være frie og uavhengige, er det ikke alltid at sakene blir helt nøytralt framstilt likevel. Det kan skyldes flere forhold:
- journalistenes valg av hvem som intervjues
- journalistenes forhold til kildene
- hvordan saken vinkles, altså hva det fokuseres på
- hvordan saken bildelegges
- hvilken og hvor stor plass saken får i nyhetskanalen
- hvordan kanalen finansieres, altså hvordan den tjener penger
Subjektiv og objektiv journalistikk
De fleste mediekanalene skiller tydelig mellom stoff som er basert på fakta, og stoff som er basert på meninger eller fortolkninger. For eksempel inneholder en nyhetsartikkel kun fakta, så langt journalisten kjenner materialet. I en mediekommentar et det journalistens egen vurdering av saken som kommer til uttrykk.
Kommentarer og ledere er eksempler på det som kalles subjektiv journalistikk, mens stoff som er rent faktabasert, kalles objektiv journalistikk.
Publisering i flere formater og kanaler
De fleste journalister jobber i en nyhetsredaksjon. Tendensen de siste 20 årene har vært at nyhetsredaksjoner er organisert i mediehus. Det betyr at de journalistene som jobber der, lager saker i flere formater, for eksempel både skriftlige tekster og videoinnslag. Sakene publiseres gjerne på mediehusets nettsider samtidig som de publiseres i tradisjonelle medier som aviser, fjernsynskanaler og radio.
Læringsressurser
Journalistikk
Læringssti
Innføring i journalistikk
KjernestoffÅ jobbe i nyhetsbransjen
KjernestoffMøte med muntlige informasjonskilder
KjernestoffEtikk og kildebruk
KjernestoffJournalistiske sjangre
KjernestoffLokalavisjournalistikk
KjernestoffJournalistikk og sosiale medier
Kjernestoff
Fagstoff
- Kjernestoff
JournalistikkDu er her
Yrker i nyhetsbransjen
KjernestoffÅ jobbe som nyhetsjournalist
KjernestoffÅ jobbe som nyhetsredaktør og vaktsjef
KjernestoffFlere redaksjonelle yrker
KjernestoffDen journalistiske arbeidsprosessen
KjernestoffPå jobb i Fædrelandsvennen
KjernestoffKildekritikk og journalistikk
KjernestoffMuntlige informasjonskilder
KjernestoffIntervjuet
KjernestoffMuntlige kilder i journalistisk arbeid
KjernestoffIntervju med en muntlig kilde
KjernestoffSubjektive og objektive sjangre
KjernestoffOversikt over journalistiske sjangre
KjernestoffNyhetskriterier
KjernestoffEtikk i journalistikken
KjernestoffPresseetikk og Vær Varsom-plakaten
KjernestoffLokalaviser og demokrati
KjernestoffJournalistiske skrivemodeller
KjernestoffSlik bygger du opp teksten
KjernestoffÅ starte arbeidet med en brødtekst
KjernestoffÅ ferdigstille brødteksten
KjernestoffNyheter i sosiale mediekanaler
KjernestoffNyheter på Snapchat
KjernestoffKildebruk og kildekritikk i journalistikk
KjernestoffKildemakt
KjernestoffKildevern
KjernestoffSamarbeid mellom aviser
KjernestoffDen gode historien
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Hva kan du nå om journalistikk?
KjernestoffHva kan du om nyhetskriterier?
KjernestoffPrøv deg som journalist
KjernestoffMennesker som informasjonskilder
KjernestoffGjennomfør et intervju med en muntlig kilde
KjernestoffSkrivemal: Nyhetssak basert på to kilder
KjernestoffQuiz om subjektiv og objektiv journalistikk
KjernestoffPlasser sjangre i rett kategori
KjernestoffRollespill om kildekritikk for journalister
KjernestoffTest om Vær Varsom-plakaten og PFU
KjernestoffHva kan du nå om redaksjonelle yrker?
KjernestoffNyhetsbransjen i endring
KjernestoffReflekter over utviklingen i nyhetsbransjen
KjernestoffSjekk dagens nyheter i sosiale medier
KjernestoffHvordan engasjere publikum på Facebook?
KjernestoffUndersøk og lag nyheter på Snapchat
KjernestoffVurder lokalavisa di
KjernestoffSkriv en nyhetssak
KjernestoffDe ubehagelige spørsmålene
KjernestoffIntervjuteknikk og objektivitet
KjernestoffIntervjuteknikk i valgdebatter
KjernestoffJournalistrollen i endring
KjernestoffEr kildene troverdige?
KjernestoffWallraffing
KjernestoffSkal – skal ikke?
KjernestoffIdentifiser kildene
KjernestoffEn helt vanlig dag på jobben?
KjernestoffA Year Inside the New York Times
KjernestoffKriminalreporter på jobb
Kjernestoff
Kildemateriale
En helt vanlig dag på jobben
KjernestoffPage One: A Year Inside the New York Times
Kjernestoff