Intraspesifikk konkurranse – samme art konkurrerer

Konkurranse mellom individer av samme art kan være om både plass og næring. Denne konkurransen er viktig for naturlig seleksjon. Den genetiske variasjonen i en populasjon gir individene litt ulike egenskaper som påvirker deres evne til å overleve og reprodusere. De som er best tilpasset, har størst sjanse for overlevelse og formering.

Dyr konkurrerer også om partnere. Dette kan føre til evolusjon av karaktertrekk som kun har til hensikt å gjøre inntrykk på en partner. Dette kalles seksuell seleksjon. Kjente eksempler er de flotte og fargerike fjærene hos påfugl og de store gevirene hos enkelte hjortedyr.

Interspesifikk konkurranse - ulike arter konkurrerer

Interspesifikk konkurranse inntreffer når ulike arter i samme område utnytter de samme ressursene. Dersom ingen av artene "jenker seg", vil en slik nisjeoverlapping kunne føre til at den ene arten utkonkurrerer den andre. Dette kalles Gauses konkurranseprinsipp.

Et annet mulig utfall er at de to konkurrerende artene kan fordele ressursene på en slik måte at de kan leve sammen. Det har vist seg at en slik nisjeoverlapping kan sørge for at artene over tid utvikler seg i litt forskjellig retning slik at de kan utnytte litt ulike deler av nisjen som i utgangspunktet var felles.

Fundamental og realisert nisje – konkurranse påvirker nisjen

En konkurransesituasjon som beskrevet i forrige avsnitt kan altså føre til at artene bare kan utnytte en del av de mulige ressursene. Det skilles derfor mellom fundamental og realisert nisje.

Den fundamentale nisjen er den nisjen arten kan utnytte dersom den får være helt i fred og slipper å konkurrere med andre om næring, lys og andre nødvendige ressurser. Den realiserte nisjen er den delen av den fundamentale nisjen som arten ender opp med å utnytte når den må konkurrere med andre arter om de samme ressursene. Den realiserte nisjen er alltid smalere enn den fundamentale nisjen.

les mer

Det er stor variasjon på nebbene både innenfor og mellom de ulike finkeartene på Galapagos. Nebbstørrelse og -fasong har betydning for hva slags mat finkene får tak i, og de ulike artenes nebb er tilpasset ulike typer føde. Det har også vist seg at noen arters nebb er forskjellige avhengig av om de lever sammen eller ei. I de områdene hvor finkene lever hver for seg, kan både nebblengde og nisje i stor grad overlappe (de kan utnytte mesteparten av den fundamentale nisjen), mens de utvikler seg i forskjellig retning når de lever sammen, for å unngå å tråkke for mye i hverandres matfat (den realiserte nisjen blir en del mindre enn den fundamentale nisjen). Dette kalles karakterforskyvning ("character displacement").