Tiur og røy på spillplass. Foto. — Baard Næss, Samfoto, NTB

Intraspesifikk konkurranse – samme art konkurrerer

To hjorter stanger mot hverandre. Foto. — To hannhjorter i kamp om ressurser

Science Photo Library, NTB

Intraspesifikk konkurranse er når individer av samme art konkurrerer med hverandre om for eksempel plass eller næring. Denne konkurransen er viktig for naturlig seleksjon: Den i en populasjon gir individene litt ulike egenskaper. De som er best tilpasset, har størst sjanse for å overleve og formere seg.

Dyr konkurrerer også om partnere. Det kan føre til evolusjon av karaktertrekk som bare har til hensikt å gjøre inntrykk på en partner. Dette kalles seksuell seleksjon. Kjente eksempler er de flotte og fargerike fjærene hos påfugler og de store gevirene hos enkelte hjortedyr.

Interspesifikk konkurranse – ulike arter konkurrerer

En arts nisje beskriver hvordan arten utnytter ressursene, og hvilke miljøfaktorer den er avhengig av (artens "rolle" eller "jobb"). Når ulike arter i samme område utnytter de samme ressursene, vil det oppstå konkurranse mellom artene. Dette kalles interspesifikk konkurranse. Dersom ingen av artene "jenker seg", vil en slik nisjeoverlapping kunne føre til at den ene arten utkonkurrerer den andre. Dette kalles Gauses konkurranseprinsipp.

To-delt figur der den ene delen viser et landskap med trær, ku, bikube, gress og gråspurver. Dette er habitatet til gråspurvene. Den andre delen av figuren viser en gråspurv omgitt av blant annet korn, frø og en bille. Dette er nisjen til gråspurven. Illustrasjon. — Et habitat er leveområdet til en art. Nisje handler om hvordan arten utnytter ressursene i leveområdet. Kulturlandskap er et typisk habitat for gråspurv. Nisjen er summen av alle miljøfaktorer og ressurser.

Thomas Bedin, Biorender.com

Gauses konkurranseprinsipp
To arter med samme nisje kan ikke leve i samme område over tid.

Et annet mulig utfall er at de to konkurrerende artene fordeler ressursene på en slik måte at de kan leve sammen. En slik nisjeoverlapping kan sørge for at artene over tid utvikler seg i forskjellig retning og kan utnytte ulike deler av nisjen som i utgangspunktet var felles.

Fundamental og realisert nisje – konkurranse påvirker nisjen

Konkurranse mellom to arter kan føre til at artene bare kan utnytte en del av de mulige ressursene. Den fundamentale nisjen er den nisjen arten kan utnytte dersom den får være helt i fred og slipper å konkurrere med andre om næring, lys og andre nødvendige ressurser. Den realiserte nisjen er den delen av den fundamentale nisjen som arten ender opp med å utnytte når den må konkurrere med andre arter om de samme ressursene. Den realiserte nisjen er alltid smalere enn den fundamentale nisjen.

Sirkler med ulike hjortedyr i to ulike situasjoner. I den ene situasjonen (fundamental nisje) overlapper ikke sirklene, i den andre (realisert nisje) overlapper de. Illustrasjon. — Thomas Bedin, Biorender.com

Karakterforskyvning hos finker på Galapagos

Det er stor variasjon på nebbene både innenfor og mellom de ulike finkeartene på Galapagos. Nebbstørrelse og -fasong har betydning for hva slags mat finkene får tak i, og de ulike artenes nebb er tilpasset ulike typer føde. Det har også vist seg at noen arters nebb er forskjellige avhengig av om de lever sammen eller ikke. I de områdene hvor finkene lever hver for seg, kan både nebblengde og nisje i stor grad overlappe. Her kan de utnytte mesteparten av den fundamentale nisjen. Når de lever sammen, utvikler de seg imidlertid i forskjellig retning for å unngå å tråkke for mye i hverandres matfat. Den realiserte nisjen blir dermed en del mindre enn den fundamentale nisjen. Dette kalles karakterforskyvning ("character displacement").

Finker på Galapagos. Disse finkene har samme opprinnelse, men har utviklet seg i forskjellige retninger og tilpasset seg til ulike nisjer. Kan du gjette hvem som spiser insekter, og hvem som spiser store frø?

Generalister kan bruke mange ulike ressurser

Rødrev går mellom togskinner mens den ser mot fotografen. Foto. — En generalist har som regel et variert kosthold. Rødreven er en generalist. Den spiser både insekter, mindre pattedyr, døde dyr, bær og avfall.

Jan Ove Gjershaug, Norsk institutt for naturforskning

Generalister trives bra under mange betingelser og kan bruke mange ulike ressurser. De finnes i en rekke forskjellige habitater og har vide økologiske nisjer. En generalist er ikke så sårbar for endringer i miljøet, siden den kan klare seg under ulike miljøforhold.

Geitrams er en generalist. Den vokser både i ur, i veikanter og på hogst- og brannflater, og den er vanlig over hele landet. Den kan også vokse nokså høyt: over 1500 moh. Når det gjelder dyr, er det ofte et variert kosthold som er avgjørende.

Spesialister stiller strenge krav til miljøet

Mose vokser på møkk. Foto. — Blankmøkkmose (Splachnum sphaericum) er en spesialist og vokser bare på møkk.

HermannSchachner

Spesialister har svært bestemte krav til miljøet, og utbredelsen deres blir dermed mer begrenset. De har smale økologiske nisjer. Spesialister er særlig sårbare for endringer i miljøet, men de er samtidig svært konkurransedyktige i det miljøet de er tilpasset.

Dyr som bare spiser én type mat, er spesialister. Det samme gjelder planter som bare vokser i kalkholdig jord, eller som bare kan pollineres av én bestemt insektart. Møkkmoser og lemenmoser er også spesialister. De har spesialisert seg på å leve på henholdsvis avføring fra ulike planteetere (ofte elg) og dyrekadavre (ofte lemen).

Viktige begreper

Intraspesifikk konkurranse – individer av samme art konkurrerer om ressurser
Interspesifikk konkurranse – individer av ulike arter konkurrerer om ressurser
Naturlig seleksjon – det individet som er best tilpasset miljøet, har størst sjanse til å bringe genene sine videre
Seksuell seleksjon – utvikling av karaktertrekk som bare har til hensikt å gjøre inntrykk på en partner
Habitat – det leveområdet som en art er best tilpasset til å leve i
Nisje – hvordan arten utnytter ressursene, og hvilke miljøfaktorer den er avhengig av
Gauses konkurranseprinsipp – to arter med samme nisje kan ikke leve i samme område over tid
Fundamental nisje – den nisjen en art kan utnytte dersom det ikke er konkurranse med andre arter
Realisert nisje – den delen av den fundamentale nisjen en art kan utnytte når det er konkurranse med andre arter
Generalist – en art som kan bruke mange ulike ressurser
Spesialist – en art som er tilpasset et helt bestemt miljø

I felt

Finn eksempler på generalister og spesialister.
Hvordan kan du se om artene er generalister eller spesialister?
Finn eksempler på konkurranse.
Hvilke faktorer kan skape konkurranse i det området dere studerer?
Beskriv nisjen til en art du finner i felt.

Intraspesifikk konkurranse – samme art konkurrerer

Interspesifikk konkurranse – ulike arter konkurrerer

Fundamental og realisert nisje – konkurranse påvirker nisjen

Generalister kan bruke mange ulike ressurser

Spesialister stiller strenge krav til miljøet

I felt

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

genetisk variasjon

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Siden har flyttet, men du kan finne den her: