I 1990 åpnet Stortinget for riksdekkende radio og TV i Norge finansiert av reklame. TV 2 ble etablert i 1992, og P4 gikk på lufta i 1993. NRK etablerte også tre-kanalradio med tydelig lytterprofil, og nærradioene gikk tilbake. Radio- og TV-kanalene prøvde dessuten ut nye internett-tjenester.
Reklamefinansiert TV
I 1990 åpnet Stortinget for riksdekkende reklame-TV i Norge. Som bakgrunn for vedtaket hadde Bore-utvalget under ledelse av sjefredaktør Thor Bjarne Bore i Stavanger Aftenblad foreslått at en ny TV-kanal i Norge burde etableres som en lisens- og reklamefinansiert kanal uavhengig av NRK.
Einar Førde fra Arbeiderpartiet var kringkastingssjef da NRK fikk konkurranse fra kommersielt fjernsyn. Hør Henrik Bastiansen fortelle om Einar Førdes tid som kringkastingssjef fra 1989 til 2001.
Les mer
NRK hadde selv utredet spørsmålet om et program 2 på fjernsyn. De hadde ikke overraskende kommet til at dette burde skje innenfor rammene av NRK, slik det hadde gjort for radiokanalen P2. Samtidig hadde Kjølås-utvalget under ledelse av Harald Kjølås, redaktør i Sunnmørsposten, avklart vilkårene for reklamefinansiert fjernsyn i Norge. Resultatet var forutsigbart. Mer overraskende var det kanskje at det var ei eiergruppe bestående av forsikringsselskapet Vital og de nordiske mediekonsernene Schibsted og Egmont som sto bak den seirende konsesjonssøknaden.
TV 2 – et riksdekkende fjernsynsalternativ
På 1990-tallet ble den andre store riksdekkende TV-kanalen i Norge, TV 2, etablert. Det var lenge uklart hvem som ville gå inn på eiersiden. Vinnerne ble ei eiergruppe som besto av forsikringsselskapet Vital og de nordiske mediekonsernene Schibsted og Egmont.
TV 2 startet sendingene sine 5. september 1992 fra Grieghallen i Bergen. Den første programdirektøren i kanalen, Dan Børge Akerø, var programleder. Sendingen ble sett av 1,7 millioner nordmenn, men siden det originalt nok var en samsending med NRK, var det to tredjedeler av disse som så sendingen på statskanalen. TV 2s egen seerrekord er finalen i talentkonkurransen "Idol" fra 2005 med 1,3 millioner seere. TV 2s første administrerende direktør var Bjørn Atle Holter-Hovind, som var knyttet til Schibsted-konsernet. I 1993 ble han etterfulgt av reklamemannen Arne A. Jensen.
Det samme året hadde TV 2 stor suksess med komiserien "Mot i brøstet". Med alpin-VM i Sestriere i 1997 markerte TV 2 seg for alvor som sportskanal. Og i 1998 skrev de norsk TV-historie med oppstarten av den første TV-såpeserien med daglige episoder: "Hotel Cæsar". I 1999 overtok Kåre Valebrokk, tidligere redaktør av Dagens Næringsliv, som administrerende direktør i TV 2. Det førte til en sterkere satsing på aktualitetsprogrammer, blant annet "Rikets tilstand" med Gerhard Helskog som programleder.
P4 – et riksdekkende radioalternativ
Filmklipp fra åpningen av radiostasjonen P4 den 15. september 1993
I 1992 ble det utlyst konsesjon på drift av en riksdekkende kommersiell radiokanal i Norge. Det var to søkere, Aller-gruppens Radio 1 Norge og Radio Hele Norge AS med Modern Times Group på eiersiden og den tidligere NRK-medarbeideren Kalle Lisberg som en av frontfigurene. Radio Hele Norge stakk av med konsesjonen og startet sendingene sine fra P4s hovedkontor på Lillehammer 15. september 1993.
P4s Radiofrokost
Tekstversjon
(Jingle:) P4s Radiofrokost med Tor Andersen!
Studiovert (med musikk i bakgrunnen): Der passerte klokka tre minutter over seks. God morgen, god dag, vel møtt til starten på dagens Radiofrokost. Bjørn er borte, men heldigvis ikke borte vekk, bare borte for tre timer og på plass igjen i morgen tidlig, mens skuespiller og filmregissør i Liv Ullmann kan feire sin 65-årsdag i dag, og komponist Benny Andersson kan skryte av at han har greid å komme seg fram til 57-årsdagen. Gratulerer, gratulerer.
(Reklamespot, jingle og kvinnestemme:) Vinteren er sponset av Subaru.
Studiovert (med musikk i bakgrunnen): På Spitsbergen blir det stort sett pent vare i dag. I Finnmark og Troms blir det enkelte snøbyger som vesentlig kommer i ytre strøk, og det blir pent vær på Finnmarksvidda. I Nordland blir det litt snø. I Trøndelag, Møre og Romsdal: litt snø her også, men vi har allerede fått trafikkrapporter som tyder på at det er jul på veiene i Trøndelag, kanskje andre steder også. Vi får sjekke detaljene etter hvert. Vestlandet sør for Stadt får etter hvert litt snø i dag, men senere også regn i ytre strøk. Og i kveld blir det en sørvestlig liten storm ved Stadt. Fjellet i Sør-Norge får litt snø, og østafjells blir det stort sett pent vær med litt sludd og snø i Agder utpå dagen. I ettermiddag og i kveld blir det litt snø også på Østlandet.
(Reklamespot, jingle og kvinnestemme:) De vanskelige kjøreforholdene er sponset av Subaru.
(Musikk)
Studiovert (med musikk i bakgrunnen): I trafikken er det relativt stille og rolig foreløpig, men våre mer personlige trafikkmeldere, som for eksempel Magnus avisbud, forteller om en kuldegrad og tett snøvær og glatte veier i Trondheim. "Jula er snart over oss, kanskje på tide å kjøpe julegaver?" spør Magnus. Og hvis du vil ha et svar på det, Magnus, så kan svaret være: Ja, det kan være at tida er inne for å kjøpe julegaver. På riksvei 35 Hønefoss–Roa er det gode kjøreforhold, litt glatt utenfor hjulsporene og ti minusgrader, forteller vår Goman-kjører, mens det er maitørre veier og null spetakkel på strekningen Hamar–Lillehammer, sier Tank-Helge 005. Og god morgen, kommer det fra Mysen og Beate utvandrer som hittil har bommet på tre søte bambier. Heldigvis! Jaså, Beate du går Terje fartsblind en høy gang? Tørre fine veier er det vel som har reddet deg i dag, Beate. Minus to til fire grader på strekningen Lennartfors–Mysen. På riksvei 7 mellom Hunderfossen og Gol er det litt småglatt i kantene, sier Cowboy-Laila. Og har du en trafikkmelding du har lyst til å sende, så sender du den til 1904 og merker den med "trafikk". Så kan du jo selvfølgelig ringe trafikkredaksjonen vår, da ringer du 04400. Og sannsynligvis har du stor glede av å registrere at The Police nå har satt i gang med "Every breath you take". Fortsett å puste!
NRKs trekanal-radio
Omtrent samtidig, 2. oktober 1993, etablerte NRK sin tredje radiokanal, P3. Dette var bare en del av den store omleggingen av NRKs radiotilbud som Tor Fuglevik hadde planlagt. Han hadde etterfulgt Olav Nilssen som radiodirektør i 1988. Det frittstående NRK P2 på Tyholt var blitt en suksess som særlig trakk yngre lyttere til sendingene sine.
Tre NRK-kanaler og tre kanalsjefer. Fra venstre: Kari Werner Øfsti (P1), Carl Henrik Grøndahl (P2) og Tormod Kjensjord (P3).
Les mer om målgruppene til de tre kanalene
I 1992 hadde NRK P1 43 % av radiolyttingen i Norge, mens NRK P2 hadde 32 %. Lokalradioene hadde til sammen en 25 % andel av radiolyttingen i Norge. Sommeren 1991 hadde kringkastingssjef Einar Førde satt ned ei arbeidsgruppe bestående av Bjarne Grevsgard, Knut Røe og Arne Wam for å utrede NRK Radio i tre kanaler. Deres viktigste konklusjon var at NRK måtte bli flinkere til det NRK allerede var best til, samtidig som de måtte bli flinkere til det nærradioene var gode på.
Å definere ulike målgrupper ble et hovedpoeng i utformingen av NRKs nye trekanal-radio fra høsten 1993. Til hjelp i dette arbeidet brukte man aktivt Norsk Monitor fra Markeds- og Medieinstituttet (MMI) AS. Selv om P2 hadde vært en åpenbar suksess, hadde P1 og P2 hatt for like målgrupper. Det var nå viktig å tydeliggjøre kanalenes fokusområder.
Resultatet ble en P1-kanal, Norgeskanalen, med hovedsete på Tyholt i Trondheim. Denne skulle stå for distriktssendingene og ha en bred appell. P2 med hovedsete på Marienlyst skulle være Kulturkanalen og rette seg mot det MMI kalte "moderne idealister". Ungdomskanalen P3 ble etablert for å vinne de unge tilbake til NRK, først og fremst gjennom en ungdommelig musikkprofil.
Etableringen av NRKs trekanal-radio i 1993, etter hvert supplert med flere heldigitale nisjekanaler, viste seg å være en vinner i radiomarkedet. NRK er fortsatt den sterkeste allmennkringkasteren i verden målt i lytteroppslutning.
To radioprogrammer som ble sentrale for populariteten til P3:
Herreavdelingen på NRK P3
Tekstversjon
(Vignett)
Harald: Ja, hjertelig velkommen til Herreavdelingen med Bård og Harald på selveste julaften.
Bård: Det er morsomt å si fire og tyvende desember. Det var ganske tilfeldig. Vi er her hver onsdag, og så var onsdag på julaften. Og det er faktisk veldig koselig i NRK akkurat nå. Det er det. Det er god lukt, juletre og noen små nisser.
Harald: Og som en overraskelse til dere lyttere har vi bestemt at denne sendingen skal være en reprisesending.
Bård: Ja.
Harald: Som jo er det koseligste av det koselige.
Bård: Ja, det er ikke fordi vi ikke klart å finne på morsomme ting om julen.
Harald: Nei, nei, nei.
Bård: Det er bare fordi at de tingene vi har plukket ut, synes vi er ganske koselige og morsomme ...
Harald: ... og passer til julens høytid.
Bård: Det gjør det. Ja, men det kommer også overraskelser i tillegg til det vi har gjort før.
Harald: Men Bård, det er jul. Og hvor skal du feire julaften i kveld?
Bård: Jeg skal sette meg på toget etter sending og dra til Skien sammen med familien. Og det er ganske koselig, for jeg har en nevø på fem år. Og da jeg spurte han i forrige uke hva han ønsker seg til jul, så sa han at han bare ønsket seg en presang. Så spurte jeg hva slags presang. Og da så han bare dumt på meg og sa: "Jeg ønsker meg bare en presang." For han visste jo ikke at det var det som var inni som var det viktigste, han trodde at presang var ...
Harald: Ja, presang er jo bare et ord. Det er jo det som er inni papiret som teller. Det er det som er gaven. Det som er rundt, det er jo innpakningspapir. Det er bare noe man får i butikken. Jeg vet jo det.
Bård: Det stemmer.
Harald: Jeg kjenner jo godt til juletradisjonen. Man har et tre. Så feirer man litt sånn at Jesus ble født, og de fleste av oss tror jo ikke på at han var Guds sønn, men en dyktig snekker, ja vel. Men jeg synes ikke det er noen grunn til å feire at en snekker ble født i en stall, ærlig talt.
Bård: Hva er det du prøver å si nå?
Harald: Jeg prøver å si at jeg faktisk ikke feirer jul, ikke presanger og sånn, for jeg, familien og sånn, vi er jo Jehovas vitner, og nå snakker ikke mer om det. Slutt.
Bård: Ikke snakke mer om det?
Harald: Nei.
Bård: På julaften? Det er fortsatt koselig i studio, men det hadde vært koseligere hvis jeg hadde en presang til deg.
Harald: Det kan jeg ikke ta imot. Det ville være å forråde Jehovas ... Hva er det?
Bård: Jeg kan ikke røpe det. Jeg kan bare røpe at det er en ... (bankelyder) at det er en sprayflaske. (Knitring i papir.) Jeg kan bare gi den bort til noen andre.
Harald: Hei, hva er det? Er det gass?
Bård: Det er gass.
Harald: Kan jeg ikke få den presangen der?
Bård: Jeg kan ikke si hva slags gass det er.
Harald: Det er krympegass, ikke sant? Drit og dra, hele Jehovas vitner, få krympegassen!
Bård: Vær så god.
Harald: Juhu! Det har jeg alltid ønsket meg, Bård. Kan jeg gå tilbake til Jehova, eller er det for sent?
Bård: Nå er det nok for sent. Nå er du såpass langt ned på lista at ... Men hvis du går tre ganger rundt juletreet og går til klappeland.
Harald: Jeg føler, at jeg hører hjemme i klappeland, i klappeland, i klappeland.
Bård: Kan du klappe?
Irma 1000 på NRK P3
Tekstversjon
(Reallyd: småprat i bakgrunnen)
(Kvinnestemmer i høytaleranlegg:)
Dette er Irma 1000s kunderadio. Velkommen til en god handel her hos oss. Takk!
I dag har vi tilbud på hermetikk. Ta en titt til hermetikkhyllen og la deg friste av fersk hermetikk fra hele landet. Og andre land også. Takk!
Hallo! Vi trenger en sju–åtte mann til pakkedisken med en gang. Takk!
Nå koster helmelken bare halv pris. Ta med en ekstra liter melk og overrask kona med noe godt. Takk!
Et par ekstra folk til pakkedisken, takk!
(Ropende:) Fy flate, hvem har tatt brusen min! (Med vanlig stemme:) Det er fortsatt hermetiske tilbud i butikken. Ta en titt sjæl. Takk!
Les mer om utfordringen ved OL i 1994
Den største utfordringen for NRK på 1990-tallet var å være vertskringkaster for 134 land under OL på Lillehammer i 1994. NRK er det minste selskapet som har hatt en slik oppgave, og løftet er det største noen nordisk kringkaster har tatt. 1 360 medarbeidere, inkludert innleid hjelp fra Sverige, Finland, Danmark, Sveits, Storbritannia, Frankrike, Nederland og Canada, var involvert i de internasjonale sendingene i tillegg til de 400 som jobbet med de nasjonale sendingene. Det ble sendt 212 timer fra vinterlekene på norsk TV.
Andre radiokanaler
Som en følge av etableringen av P3 og P4 tapte nærradioene raskt terreng. P4 så på sin side at NRKs nye trekanal-radio ikke tok godt nok vare på det som var "gamle" P2s lyttere, og satset derfor bevisst på å nå fram til disse med en gjennomtenkt musikkformatering.
Resultatet ble at vi allerede i 1994 fikk en helt annen fordeling av markedsandelene i det norske radiomarkedet: NRK P1 hadde langt på vei beholdt sin posisjon med 46 % markedsandel, mens NRK P2 bare hadde en oppslutning på 6 %. NRK P3 overoppfylte sine måltall med 12 %, delvis fordi kanalen måtte fungere som radioens sportskanal ved lange direktesendinger.
P4 oppnådde forbausende raskt en markedsandel på 21 % av radiolyttingen, mens lokalradioene samlet fikk en redusert markedsandel på 14 %. Utover på 1990-tallet gikk antall nærradioer ned.
Radio 1-nettverket ble etablert av Aller-gruppen for å styrke nærradioene økonomisk, men i 1996 begrenset Radio 1 seg til å være en ren storbyradio. I 1998 kom franske NRJ (Energy) inn på det norske markedet og ble den ledende musikkradioen for ungdom fra 12 til 34 år.
Hva kan vi bruke internett til?
Det store teknologiske gjennombruddet innen medier og kommunikasjon på 1990-tallet var etableringen av et nytt internasjonalt datanettverk, World Wide Web (www).
Hva kunne så denne nye kommunikasjonskanalen brukes til, bortsett fra at vitenskapsfolk kunne utveksle dokumenter med hverandre?
Klipp fra TV-programmet "Meyn's World"
Ganske tidlig så aviser og tidsskrifter en mulighet til å få bredere distribusjon gjennom det nye mediet. Derfor fikk vi på midten av 1990-tallet en eksplosjon i registreringen av såkalte "nettaviser" i Brønnøysundregistrene. Først ute var musikkavisen Panorama 1. mars 1995. Uka etter kom Brønnøysunds Avis på nett, og to dager senere var Dagbladet.no en realitet.
Allerede høsten 1994 etablerte radioprogrammet "Radionettet" på P2 de første nettsidene, Radionettet, i samarbeid med informatikkstudenter ved Høgskolen i Østfold. NRK var dermed trolig den første mediebedriften i Norge som hadde egne nettsider.
De to medarbeiderne i NRK som sto bak radioprogrammet, og som 1. oktober 1995 leverte en utredning til kringkastingssjef Einar Førde om hvordan kringkastingen kunne nyttiggjøre seg internett, var Rolf Brandrud og Tom W. Ottmar. I rapporten anbefalte de at NRK etablerte en egen liten enhet som skulle få i oppdrag å utvikle nettstedet NRK.no. De tre basistjenestene de foreslo å starte med, kan virke beskjedne i dag: en nyhetstjeneste basert på NRKs store redaksjonelle stab, mulighet for tekstsøk i NRKs arkiver og utsending av radioprogrammer på bestilling.
Les mer
Det er umulig å si hvilken posisjon NRK ville ha erobret i det norske markedet for nettaviser dersom kringkastingssjef Einar Førde hadde gitt klarsignal for forslagene. 10. oktober 1995 ble VG Nett etablert, og det var denne nettavisen som de neste 15 åra ble den dominerende aktøren i dette markedet. Men rapporten fra 1995 er likevel interessant lesning, siden den forteller mye om hvordan man tenkte om internett i en stor norsk mediebedrift på denne tida.
Einar Førde hadde andre planer og måtte prioritere knallhardt. Etter lanseringen av den nye trekanal-radioen under slagordet "Einar i tre kanalar" sto NRK foran etableringen av enda en fjernsynskanal: NRKTO. Med Stein Roger Bull som kanalsjef ble det fram mot lansering 1. september 1996 satset på en profil som skulle være "ung og tung". Det vil si at man skulle satse både på det ungdommelige og på det tunge kulturstoffet. NRKTO hadde en treg start når det gjaldt oppslutning. Høsten 1996 kom registrerte seere sjelden over 100 000, men oppslutningen økte gradvis. I mars 1997 passerte kanalen TV3 og lå omtrent likt med TVNorge med et seertall rundt 200 000 på de mest sette programmene. Trond-Viggo Torgersen, som hadde ledet åpningsshowet i NRKTO, var kanalsjef i 1997 og 1998.
