Hopp til innhold

Fagartikkel

Om netthets: når debatt blir ubehagelig

Debatt i avisene, radio eller i kommentarfelt på Facebook gir oss en mulighet til å uttrykke egne meninger og til å få innsikt i andres. En frisk debatt er i utgangspunktet noe positivt, men hets og hatefulle ytringer kan ødelegge debattklimaet.

LK20
Mann holder opp et ark. En kvinne slår neven gjennom arket og treffer mannen i ansiktet. Illustrasjon.

For de fleste vil det å delta i debatt være en fin opplevelse, så lenge man tåler saklig kritikk. Debattarenaene kan også være et ufint sted. Ubehagelige kommentarer trenger ikke framstå som farlige, men vil like fullt være ubehagelige.

Hva som oppleves som ubehagelige kommentarer, varierer med hvem som blir spurt, og hva vedkommende forstår som hets og hat. Særlig gjelder dette når debatten blir preget av personangrep.

I verste fall kan personer bli utsatt for volds- og drapstrusler. Etter norsk lov regnes dette for å være straffbare handlinger. Volds- og drapstrusler kan meldes til politiet og behandles i rettssystemet.

Hatet på nettet

"Hei! Jeg er en pedofil, kvinneundertrykkende, lemlestende, homohatende, mentalt tilbakestående terrorist som burde ha vært voldtatt og skutt som den quislingen jeg er, for deretter å bli partert opp og kastet til grisen."

Slik mener Yousef Assidiq en typisk netthater ville ha presentert ham. I dette foredraget om trusler på nettet forteller han mer om det:

Det er vanskelig å si akkurat hvor mye hets og hat som finnes. Her omtales noen undersøkelser som ble gjort i tidsrommet 2019 til 2021:

Tenk etter

Hvordan kan det stemme at kvinner rammes hardere av netthets når det er menn som er mest utsatt for netthat?

Status for ytringsfrihet i Norge

Institutt for samfunnsforskning har samlet forskning om hva som er stillingen for ytringsfriheten i Norge på nettsiden Status for ytringsfriheten i Norge (ytringsfrihet.no). Nedenfor presenterer vi noen fakta herfra.

Undersøkelser viser at mengden hets menn og kvinner blir utsatt for, er ganske lik. Dersom vi ser på typen ubehagelige ytringer og ikke mengden, ser vi at menn kritiseres mest for meningene sine, mens mye av hetsen mot kvinner er rettet mot kjønn og utseende.

I tillegg har forskerne funnet at minoritetsbefolkningen i større grad opplever ubehagelige kommentarer knyttet til etnisk bakgrunn, religiøs tilhørighet og hudfarge enn det majoritetsbefolkningen gjør.

Bør nedsettende ytringer aksepteres?

Tabellen under er hentet fra rapporten Status for ytringsfriheten i Norge. Den viser at hvem vi snakker med, og hvilke temaer vi snakker om, er viktig for om folk mener støtende ytringer skal tillates.

Tabell 2-1 Aksept for ulike typer ytringer på ulike arenaer

Blant nærmeste

På arbeids-
plassen

I nyhets-mediene

I nett-
avisenes kommentar-
felt

I sosiale medier

I kunsten

Ingen av arenaene

Nedsettende ytringer om religion

45,8

15,9

17,4

16,3

17,1

19,2

46,1

Nedsettende ytringer om innvandrere

36,9

11,2

13

10,9

11,4

10,7

55

Nedsettende ytringer om kristne

40,4

15,7

18,6

15,9

16,5

17,4

52

Nedsettende ytringer om muslimer

32,2

9,9

10,9

10,3

9,3

9,4

60,6

Nedsettende ytringer om homofile

22,8

6,7

7,7

7,3

7,7

8,5

70,9

Nedsettende ytringer om politikere

55,1

33,5

31,6

25,1

26

22,3

31,3

Svar på spørsmålet: På hvilke arenaer mener du ulike typer nedsettende ytringer bør aksepteres?

Legg særlig merke til tallene i øverste rekke. 45,8 prosent mener altså det er greit å snakke nedsettende om religion blant de nærmeste, altså familie og nære venner. I sosiale medier vil folk være mer forsiktige. Her er det nemlig bare 17,1 prosent som mener slike ytringer bør tillates. Vi ser også samme tendens for mange av de andre kategoriene.

Nedsettende ytringer om politikere skiller seg her ut ved at flere mener denne typen ytringer bør aksepteres på flere ulike arenaer.

Tenk etter

Hvorfor er det forskjell på hva vi synes er greit å si ved kjøkkenbordet, og hva vi synes er greit å ytre i sosiale medier?

Hvorfor bør politikere tåle mer enn andre?

Mange mener at de ulike typene nedsettende ytringer ikke bør aksepteres noe sted. Dette er først og fremst positivt fordi det viser at nordmenn ikke synes det er greit å snakke stygt om andre. Samtidig kan man tenke at en slik type tankegang, politisk korrekthet, kan hindre viktige debatter i å komme ut i offentligheten.

Politikk, innvandring og religion er viktige samfunnstemaer i vår tid, men dersom ingen vil snakke om disse temaene i avisene eller i sosiale medier, kan vi risikere at viktige debatter bare foregår innad i familier og blant nære venner, og at viktige synspunkter da i verste fall kan forsvinne fra offentligheten.

Selvsensur og politisk korrekthet

Forskerne er forsiktige med å si hvilke konsekvenser ubehagelige kommentarar får, men det mange frykter, er at folk skal skremmes vekk fra debattsidene, både i aviser, TV, radio og på nettet, av frykt for å bli hetset. Ytringsfrihetsrapporten fra 2014 viser at særlig i minoritetsbefolkningen blir hets oppgitt som grunn til at folk vegrer seg fra å delta i debatt.

Det å ikke ønske å delta i debatt kan regnes som en type selvsensur, og de siste årene har forskere vært opptatt av hva som gjør at vi legger lokk på våre egne meninger. Det er viktig å huske at det ikke bare er ubehagelige kommentarer som gjør at vi unngår å uttale oss om visse tema. Også frykten for å støte andre kan ha en selvsensurerende effekt og på den måten være med på å hindre visse temaer fra å bli debattert i offentligheten. Vi ser gjerne uttrykket "politisk korrekt" bli brukt som kritikk av en slik type sensur.

Politisk korrekt er et uttrykk som i dag brukes, hovedsakelig i nedsettende betydning, om ulike forsøk på å endre uttrykksformer eller sensurere ytringer som enkelte kan oppleve som støtende eller diskriminerende.

Dag Einar Thorsen i Store norske leksikon

Kilder

Enjolras, B., Rasmussen, T. & Steen-Johnsen, K. (Red.). (2014). Status for ytringsfriheten i Norge. Hovedrapport fra prosjektet. Institutt for samfunnsforskning. http://ytringsfrihet.no/publikasjon/rapport-status-for-ytringsfriheten-i-norge-hovedrapport-fra-prosjektet-2014

Thorsen, D. E. (2021, 10. november). Politisk korrekt. I Store norske leksikon. https://snl.no/politisk_korrekt

Sist oppdatert 28.03.2017
Skrevet av Joachim Laberg

Læringsressurser

Ytringsfrihet og demokrati