Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Mediebruk synliggjør og former identiteten vår

Unge mennesker er hyppige brukere av medier, spesielt sosiale medier. Det vi bruker mye tid på, er med på å forme oss som mennesker. På linje med familie, venner og skole er derfor mediene en viktig sosialiseringsfaktor.

En mann sitter i sofaen med en fotball og ser fotball på TV. Foto.

Det vi liker å se på, sier noe om hvem vi er, men det er også med på å forme den vi er.

Identitet og mediebruk

Identiteten vår har noe å si for hvilke medier vi bruker. Men vi ser også at mediebruken kan være med på å forme identiteten vår.

Er du spesielt interessert i dataspill eller fotball? Da bruker du trolig mye tid på å spille online sammen med vennene dine eller på å se fotballkamper på TV og kommentere kampen i kommentarspalter på nettet. Samtidig signaliserer du en identitet som «gamer» eller «supporter» til andre.

Er du mer opptatt av mote enn det vennene dine er? Har du litt bedre stil? Ja, da bruker du kanskje mer tid enn andre på blader, bilder og blogger som handler om mote. Bladene, bildene og bloggene bidrar til å utvikle og forsterke interessen din for mote, altså din identitet som moteinteressert. Derfor kan vi si at mediene du bruker, er med på forme identiteten din.

Posering i sosiale medier

I en undersøkelse om unge jenters bruk av Instagram fant medieviter Ingrid Aarseth Johannessen[1] ut at jentene bruker sosiale medier bevisst for å framstille seg selv ulikt til ulike målgrupper.

Hun snakket med 15 jenter i 14–15-årsalderen og oppdaget at mange hadde to Instagram-kontoer: én åpen og én privat. På den åpne kontoen var jentene opptatt av å formidle et bilde av seg selv som «pene», altså i tråd med samfunnets skjønnhetsideal. På den private kontoen publiserte de derimot «morsomme og […] ‘stygge’ bilder og brydde seg lite om sminke og skjønnhet». På den private kontoen leker jentene i større grad med det tradisjonelle kvinnebildet.

– Jeg er ikke dum, jeg bare ser sånn ut

Bloggeren Sophie Elise Isachsen sa dette til nettstedet Klikk.no i 2015. Problemet var at mange oppfattet at hennes identitet som «babe» og hennes identitet som samfunnsengasjert person sto i motsetning til hverandre.

– Jeg er ikke dum, jeg bare ser sånn ut

Bloggeren Sophie Elise poserer foran en rosa vegg. Foto.

Sophie Elise

Det ble oppfattet som om Sophie Elise sendte tvetydige signaler om hvem hun er. Men som både hun og Instagram-jentene er et eksempel på, er det fullt mulig for oss mennesker å ha en sammensatt identitet, med trekk som for andre virker som motsetninger.

Et annet eksempel er Ida Celine Nordhaug fra Skien. Høsten 2020 hadde hun hele 130 000 følgere og 8 millioner likes på TikTok på sin profil @idacmusic. I sangen «Kjære lille hater» (2020) tar hun et oppgjør med mobbing og hatkommentarer i sosiale medier. Hun er også en representant for unge jenter som ikke bare spiller på utseende, men av og til poserer i rollen som modig, samfunnsbevisst og handlekraftig.

Hør og se Ida Celine framføre sangen «Kjære lille hater» i programmet God morgen Norge på TV 2 (hopp gjerne over reklameinnslagene i starten).

Det meste er ikke bevisst identitetsformidling

Vi må huske at veldig mye av mediebruken vår ikke kommer av en konkret interesse eller en hobby. Og at alt vi deler om oss selv i sosiale medier, ikke alltid er et forsøk på å kommunisere noe bestemt om oss selv.

Det er jo ikke bare «nyhetsjunkier» som ser på nyheter, bare «hardcore gamere» som spiller dataspill, «film geeks» som ser på film, og så videre. Veldig mange av bildene, lenkene og utsagnene vi etterlater oss i sosiale medier, handler om innfall der og da, og ikke om gjennomtenkt identitetsformilding. Men ser vi på det vi poster, samlet sett, vil det trolig kunne si noe om hvem vi er som person.

Gode råd fra en medieviter

Medieviter Ingrid Aarseth Johannessen gir fem råd til unge i Adresseavisa[2] i 2017:

  1. Ikke følg personer på Instagram som gir deg en dårlig følelse.
  2. Ikke bruk tid på sosiale medier som gjør deg trist og nedtrykt. Ikke sjekk sosiale medier rett før du legger deg.
  3. Følg personer som får deg til å føle deg bra, og som viser en mer ekte og uredigert side av seg selv.
  4. Snakk med andre om hvilke opplevelser de har med sosiale medier.
  5. Gjør kontoen din lukket og ha færre følgere – da har du mer kontroll.
  1. 1««Koffor har isje eg det du har?»». Johannessen, Ingrid Aarseth . http://bora.uib.no/handle/1956/12379 (hentet 17.11.20). Universitetet i Bergen. 2016.
  2. 2«Ny undersøkelse: Instagram mest skadelig for psyken». Elise RønnevigAndersen. https://www.adressa.no/digital/Ny-undersokelse-Instagram-mest-skadelig-for-psyken-10196b.html (hentet 17.11.20). Adressavisa. 2017.
Sist oppdatert 10.07.2017
Skrevet av Joachim Laberg

Læringsressurser

Mediebruk og mediepåvirkning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Å gjøre seg synlig på nettet

  • SubjectMaterialFagstoff

    Digital dømmekraft

  • SubjectMaterialFagstoff

    Digital mobbing

  • SubjectMaterialFagstoff

    Identitet

  • SubjectMaterialFagstoff

    Mediebruk synliggjør og former identiteten vårDu er her

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sosialisering

  • SubjectMaterialFagstoff

    Stereotype framstillinger i mediene

  • SubjectMaterialFagstoff

    Bruk av sosiale medier

  • SubjectMaterialFagstoff

    Mediebruk og påvirkning

  • SubjectMaterialFagstoff

    Mediepanikker kommer og går

  • SubjectMaterialFagstoff

    Markedsføring til barn og unge i sosiale medier

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er digitalt forbruk?

  • SubjectMaterialFagstoff

    Persondata i det digitale markedet

  • SubjectMaterialFagstoff

    Medievaner blant unge

  • SubjectMaterialFagstoff

    Vi lever i en filterboble

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hatytringer

  • SubjectMaterialFagstoff

    Teorier om medienes påvirkning

  • SubjectMaterialFagstoff

    Emoji-metoden og Screenshot-metoden

  • SubjectMaterialFagstoff

    Barn, botox, alkohol og gambling

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale