Bøker og nettbrett på et bord. Bokhyller i bakgrunnen. Foto. — NTB scanpix, Shutterstock

Hvilke kilder til hvilket formål?

Hva skal du lære? Hvilke kilder og hvilken informasjon trenger du for å kunne vise hva du har lært?

Hvilke kilder skal du bruke?
Hva skal du bruke de til?
Hvilken informasjon trenger du, hvor finner du den?

Du må rent praktisk bruke kilder, samle, sile og bruke informasjon på en systematisk måte for å lære og tilegne deg kunnskaper. Jo mer du kan innenfor et fagområde, jo bedre vil du bli til å finne de beste kildene i faget og for formålet.

Informasjon og kunnskap

Informasjon fra en kilde er ikke i seg selv kunnskap. For å vise kunnskaper med utgangspunkt i klipt og limt innhold fra en nettside etter et Google-søk, må informasjonen bearbeides, kommenteres og settes i sammenheng med annen informasjon. Da først viser du kunnskapene dine.

Hva er informasjon?

I hverdagen søker og bruker vi informasjon hele tiden. Vi sjekker været og nyhetene, resultater av sportsbegivenheter, hvordan vennene våre har det. Vi tenker gjerne ikke over hvilken informasjon vi søker og bruker, og hvorfor. I skolesammenheng, derimot, har du mye å hente på å tenke over hvilken informasjon du trenger og hvorfor.

Vi har to typer informasjon: faktabasert informasjon og retorisk informasjon.

Faktabasert informasjon

Den ene typen informasjon kan forståes som objektiv, faktabasert eller teknisk. "Det er overskyet og antydning til regn" og "2 + 2 = 4" kan være eksempler på det. Begrepsdefinisjoner har som formål å gi objektiv informasjon om betydningen av et begrep. Innsamlet data kommer også inn under denne forståelsen av informasjon.

Retorisk informasjon

Den andre typen er informasjon som har en åpenbar hensikt å påvirke. Informasjon kan altså være retorisk. Et par eksempler er: "Vi må slutte å bruke plastikk, for det havner i havet." og "Ungdom er altfor opptatt av sosiale medier."

Skillet mellom faktabasert informasjon og retorisk informasjon vil ikke alltid være skarpt. Derfor er kildekritikk så viktig.

Mennesker som kilder

I skolesammenheng har du god tilgang på lærere. De er fagpersoner og har god oversikt over de fagene de underviser i. Ofte har din egen lærer lagt noen premisser for hva du skal jobbe med og i tillegg delt informasjon med deg i timene.

Du kan også ta kontakt med personer utenfor skolen og stille dem spørsmål. De kan ha fagkompetanse innenfor et område, eller de kan ha andre interessante erfaringer og kunnskaper å dele.

Læremidler er spesiallagd for fag og trinn

Lærebøker og digitale læremidler du har som pensum i faget du jobber med, er skreddersydd etter læreplanen i faget. Læremidler for et fag er som regel sentrale og sikre kilder. Du kan også bruke fagbegreper herfra som søkeord i nettlesere og i arkiver. Det kan gi deg mer presise søkeresultater enn om du bruker hverdagsord.

Skal du fordype deg og bruke lang tid innenfor ett tema, fins det fagbøker du kan få tak i gjennom skolebiblioteket. Noen fagbøker er spesialisert for høgskoler og universitet, og de kan være kompliserte å bruke. Du må vurdere om du vil ha utbytte av å bruke slike kilder. Bibliotekarer og lærere kan gi deg nødvendig veiledning.

Estetiske kilder

Estetiske kilder er kulturuttrykk som musikk, litteratur, film eller dikt. Også reklame og bilder er estetiske kulturuttrykk. De brukes sjelden til innhenting av faktainformasjon. Like fullt er de verdifulle kilder for å belyse problemstillinger eller for å gi eksempler på hvordan ting henger sammen, og ikke minst kan de brukes til inspirasjon.

I mange fag står analyse av estetiske kilder sentralt. I andre sammenhenger bruker du musikk i en video du lager eller bilder for å illustrere en presentasjon. Da bruker du kilder for å skape en stemning og en større bredde i opplevelsen av det du vil formidle.

Når du selv skal skape estetiske uttrykk, vil det være naturlig å bruke estetiske kilder til inspirasjon og få idéer fra estetiske sider ved kildene.

Nettkilder med søketjenester

Internett er etter hvert blitt det viktigste stedet å søke frem og få bred tilgang til kilder og informasjon. Det er ikke uten grunn vi omtaler vår tid som "informasjonssamfunnet". Med internett har vi fått tilgang til enorme mengder informasjon med bare få tastetrykk.

Det blir hevdet at hvis du leser det som står i ei avis som New York Times gjennom ei hel uke, får du like mye informasjon på den ene uka som det en vanlig person som levde i middelalderen ville ha fått gjennom ei hel livstid.

Universitetsbiblioteket i Bergen

Utfordring å sortere nettsøk

Det kan være en stor utfordring å håndtere mengden informasjon som er tilgjengelig gjennom et enkelt søk på Google. Er den prioriterte rekkefølgen på utlistingen etter søket det beste for ditt formål?

Det nyttig å gå direkte til relevante søketjenester.

De mest vanlige kildene med søketjenester på nett brukt i den videregående skolen, er

læremidler på nett
oppslagsverk
offentlige nettsider
offentlige dokumenter og arkiver
mediekanaler
delingstjenester
formidling og diskusjoner i sosiale medier og på nettfora

Statisk og dynamisk informasjon

Bærbar PC med nettside som viser video, tekst og bilder. Illustrasjon. — Sentavio, Shutterstock, NTB scanpix

På nett skiller vi gjerne mellom statisk og dynamisk informasjon. Tekst og bilde er statisk, men det finnes også informasjon formidlet gjennom video, lyd, simulering eller 3D-verdener. Både i læremidler og på nett er det en økende mengde tilgang til ikke-statisk informasjon.

Skal du jobbe med statisk informasjon, har du selv kontrollen. Du kan lese tekst og studere bilder i ditt tempo. Bruker du kilder med dynamisk informasjon, må du stoppe strømmen, spole tilbake og notere eventuelle tidskoder og informasjon du skal bruke videre, og kanskje må du også ta skjermdumper.

En kilde kan inneholde både statisk og dynamisk informasjon.

Kilde

BergenUB. (2009, 15. august). Universitetsbiblioteket i Bergen. [Video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=jSHfrYI51lM

Introduksjon