Elevtekst 1: "Takk, kjære Ivar!"

"Takk, kjære Ivar" er en tale som 23 år gamle Thea Idsøe holdt den 6. desember 2013. Anledningen var den offisielle avslutningen av Språkåret 2013, en stor tilstelning på Ivar Aasen-tunet i Ørsta. Hovedformålet med talen er å overbevise tilhørerne om viktigheten av Ivar Aasens språkarbeid. Idsøe argumenterer for dette ved å trekke fram at språket er det "viktigaste verktøy for å kunne lukkast som menneske". Hun påpeker at Aasen har arbeidet for at avstanden mellom det talte og det skrevne ord skulle bli minst mulig, og hun hevder at dette er en forutsetning for at vi skal klare å formidle tanker og ideer akkurat slik vi vil.

Idsøe utnytter kairos, det vil si mulighetene som ligger i situasjonen, på en meget god måte. Språkåret 2013 handlet om arbeid og arrangementer for å vise fram alle språkene vi har i Norge. Idsøe taler til språkinteresserte deltakere om hvor viktig språket er for oss, og hun kombinerer dette med en hyllest til Ivar Aasen på hans eget gårdstun. Derfor passer emnet for talen godt til situasjonen. Når det gjelder språket hun bruker, er det i dette tilfellet ekstra viktig at Idsøe snakker tilnærmet slik som det nynorske skriftspråket kommer til uttrykk. Språket hennes understreker det hun snakker om, for hun framstiller nynorsken svært positivt. Språket og innholdet passer også godt fordi tilhørerne mest sannsynlig sitter inne med samme mening som taleren.

Det fins enda en grunn til at en kan si at Idsøes tale kommer på rett tidspunkt. Det er nemlig slik at dialektene i Norge forsvinner mer og mer. Særlig er det ungdom som legger av seg dialekten, slik at vi nå er i ferd med å prate mer og mer likt. Mange ungdommer i bygdestrøk velger i dag å prate tilnærmet likt bymålet. Dette fører til at språket mister både mangfold og særpreg. Dessuten er utviklingen slik at flere og flere har et talemål som nærmer seg bokmålet fordi mange som bor i byer i nærheten av Oslo, snakker slik. Dette kan være med på å true nynorsken da det vil bli færre som "prater nynorsk". At Idsøe da, som en ung jente med utpreget dialekt, i denne talen slår et slag for nynorsk og språkmangfold, bør kunne vekke interesse hos mange, ettersom det er svært dagsaktuelt.

Taleren Thea Idsøe vil nok for mannen i gata virke nokså ukjent, og i så måte ikke ha altfor sterk etos i en slik sammenheng. Ser en derimot på hvem det faktisk er hun taler til i denne situasjonen, så er det folk som er svært engasjerte og interesserte i språket vårt. For dem vil nok Idsøes argumentasjon for språkmangfold og Aasens arbeid være interessant å høre på. Dessuten er Idsøe ung, og det jo tross alt de unge som etter hvert må sørge for at slike verdier som Idsøe står for, bevares. Også alderen styrker derfor Idsøes etos når hun prater med og for sitt "hjartespråk".

Det viktigste virkemidlet i talen er bruken av verdiladde ord. Bruken av plussord om språket vårt, og om Ivar Aasen og hans arbeid, er gjennomgående i hele talen. Allerede i innledningen siterer Idsøe forfatteren Tarjei Vesaas, som kalte Aasen for "den stille nedbrytaren av grenser, den rolege og sikre oppbyggaren av eit folk". Hyllesten av språket ser vi når Idsøe blant annet karakteriserer språket som "lidenskap" og som "mitt viktigaste verktøy for å lukkast som menneske". Plussordene er der for å understreke budskapet i talen, nemlig viktigheten av Aasens arbeid for alle som vil ha et skriftspråk som likner på det språket de snakker. Ordene skal vekke positive følelser rundt temaene Idsøe forsøker å belyse og bidrar til en sterk patos-appell i teksten.

Et annet sentralt virkemiddel i talen er kontrastbruk. Etter å ha delt ut plussord i fleng om språket og Aasens arbeid, skaper Idsøe en kontrast gjennom et avsnitt der hun beskriver hvordan hverdagen hennes ville vært uten Aasen og nynorsken. Avsnittet starter med et retorisk spørsmål: "Kjære Ivar. Korleis ville kvardagen min vore utan deg?" Deretter beskriver hun hvordan livet hennes ville vært da: "Gjennom pennen ville argumenta mine falma, krafta mi vorte veikare og engasjementet mitt ville døydd ut." Hensikten med kontrasteringen er å gjøre det enda tydeligere hvor viktig Aasens arbeid var. Ordene skal vekke følelser, men Idsøe appellerer også til fornuften fordi hun viser tilhørerne to muligheter, et liv med "hjartespråket" sitt og et liv uten.

Direkte henvendelse er et annet virkemiddel Idsøe bruker mye i talen. Hele fire ganger henvender hun seg direkte til Aasen med uttrykket "Kjære Ivar", og hun snakker til ham og takker og hyller ham. Denne gjentatte personlige henvendelsen til Aasen bruker Idsøe fordi hun vil vise at han er en kjær person for henne, og fordi hun ønsker at tilhørerne skal få et mer personlig og positivt forhold til ham. Virkemidlet skal altså først og fremst forsterke patos-appellen i teksten.

Språklige bilder er også et viktig virkemiddel i talen. Idsøe bruker for eksempel metaforer: "Språk er lidenskap. Det er kjærleik, hat og heftig debatt." Hun velger altså sterke ord for å beskrive språket. Hun forsøker også å gjøre talen til en kamptale, ved å omtale arbeidet for å bevare verdiene språket gir oss, for "ein kamp verd å kjempe kvar einaste dag". Idsøe ønsker gjennom disse språklige bildene å engasjere, da de gir en mer engasjerende beskrivelse av språket. Hun forsøker altså å oppfordre publikum til kamp med bilder som har en sterk patos-appell.

En god tale må oppfylle kravet til aptum og ta hensyn til alle sider ved den retoriske situasjonen. De sterke språklige bildene som jeg omtalte i forrige avsnitt, tror jeg vil komme godt til sin rett foran engasjerte språkentusiaster på Ivar Aasen-tunet. Talen blir holdt i en sammenheng der det er grunn til å tro at deltakerne brenner for samme sak, og da spiller det ingen rolle at Idsøe ikke presenterer motargumenter, tvert om. Det kan til og med være en fordel når hun vil mane til kamp for språket. I denne situasjonen har taleren Idsøe også sterk etos, for når hun snakker med særegen uttale, blir argumentasjonen om at en må bevare språkmangfoldet og "hjartespråket sitt" mer troverdig. Jeg tror derfor at Idsøe vil få folk med seg når hun maner til kamp for å bevare Aasens verdier og "hjartespråket". Folk liker jo tross alt litt ungdommelig pågangsmot.