Hopp til innhold

Veiledning

Språk og stil i «Ringen»

Språket og de språklige virkemidlene som er brukt i teksten, er viktige momenter i en litterær analyse og må ses i sammenheng med de andre bestanddelene som teksten består av.

Bokstaver som svever over en åpen bok. Mainipulert fotografi.

Ikke minst har språket sammenheng med den stemningen som dominerer teksten, og selvsagt karakteriserer språket også de personene teksten handler om.

Stiltone

Språket har påvirkning på stilen i teksten. For å kunne beskrive stilen, må du vite hva du ser etter: For eksempel vil det være stor forskjell på stilen i et fotballreferat og et dikt om fotball. Når vi skal beskrive stilen, må vi finne ut hvilke ord som kjennetegner teksten. Finner vi flest nøytrale, dagligdagse eller høytidelige ord? Det er forskjell på å si «hun brydde seg ikke om han» og «etter en tids overveielse bestemte hun seg for å ignorere ham».

Ordvalget og formuleringene må selvsagt også ses i sammenheng med den tida novella ble skrevet i. Syntaks og stilnivå har endret seg mye på 120 år. Likevel er det noen språklige virkemidler som er karakteristiske for noveller, og som du kan se etter.

NB: Du trenger ikke nevne alle virkemidlene du finner, men bare de som er særlig viktige i novella, og som får en spesiell effekt.

Noen språklige virkemidler i noveller

  • Setningsoppbygging: korte, lange, ufullstendige setninger? Setningsbyggingen påvirker rytmen og tempoet i teksten: er den rolig, stakkato, varierende eller annet som gir særpreg?
  • Ordvalg: ord som gir spesielle konnotasjoner? Er det for eksempel brukt dialekt eller ei annen spesiell form? Er stilen høytidelig eller hverdagslig? Er det noen ord som er påfallende mye brukt? Ordvalget gir farge og stemning til teksten.
  • Gjentagelse: av ord, setninger, hendelser, situasjoner? Virkninga er ofte ei understreking og forsterkning av noe viktig.
  • Sammenligning: «Han er som en løve» – vi sammenligner ham med en løve, noe som kan fortelle om mot og evne til å kjempe. En sammenligning kan slik gi nytt perspektiv og innsikt.
  • Metafor: at noe/noen får egenskapen til noe annet, for eksempel: «Han er en løve.» Det ligner på ei sammenligning, men uten «som». Husk å nevne hvilken effekt metaforene har på stilen.
  • Besjeling: å gi konkrete fenomen menneskelige egenskaper: «hun hadde tredobbelt blå og tredobbelt strålende øyne». Her besjeles øynene til kvinnen som uttrykk for glede/lykke.
  • Personifikasjon: å gi abstrakte fenomen menneskelige egenskaper: «Tida flyr.»
  • Symbol: når noe viser til noe annet enn seg selv. For eksempel ringen i novella som symbol på tilknytninga mellom de forlovede og som uttrykk for håp. Ringen får altså ei tilleggsbetydning og viser til noe utenfor seg selv.
  • Kontrast: at noe opptrer som motsetning i teksten. Det kan være fenomen som motsier noe annet, eller at kontrasten er sentral i komposisjonen av teksten. Kontrast er et vanlig virkemiddel i blant annet eventyr. Virkninga er ofte at det tydeliggjør, skaper spenning eller forsterker noe viktig.
  • Allusjon: ei hentydning til annen, kjent litteratur eller annen referanse som forventes å være kjent for leseren.
  • Allegori: betyr å «si noe annet», det vil si at en hel tekst kan være bilde på noe annet.
  • Bokstavrim (allitterasjon): gjentagelse av bokstaver som skaper klang i språket og preger rytmen og stemninga: «Herren henne ved vinduet, husets sønn»

Språklige virkemidler i Ringen

Hamsun gjentar ofte ord og formuleringer. Slike gjentagelser er vanlig i lyrikken, men det forekommer også i andre teksttyper. Hamsun er kjent for sin prosalyriske stil, som er en kombinasjon av lyrikkens og fortellingas virkemidler, og han bruker ofte gjentakelser, rytme, besjeling, symboler og allitterasjon. Ord og formuleringer som blir gjentatt mange ganger, er særlig viktig i denne novella.

Sist oppdatert 04.09.2017
Skrevet av Siv Bente Ringseth

Læringsressurser

Å skrive tekstanalyse

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?