Hopp til innhold

Oppgave

Hva kan bli bedre i elevsvar 1?

Også en solid tekst kan bli enda bedre. Vi ser på setningsbygning, ordvalg og oversiktsavsnitt i elevsvar 1.

Nærbilde av en som skrive rpå tastatur. Foto.

Språket i elevsvaret

I vurderinga av elevsvar 1 peker sensor på at eleven enkelte steder bruker “unøyaktig språk”. Her er noen setninger fra teksten som du kan se nøyere på.

  1. Forsøk å formulere innholdet på en bedre måte:
    “Språket og innholdet passer godt fordi tilhørerne mest sannsynlig sitter inne med samme mening som taleren.”
  2. Rydd opp i setningsbygningen:
    “At Idsøe da, som ei ung jente med utpreget dialekt, i denne talen slår et slag for nynorsk og språkmangfold, bør kunne vekke interesse hos mange, ettersom temaet er svært dagsaktuelt.”
  3. Her er det to uttrykk som betyr nesten det samme. Ett av dem bør strykes:
    “Taleren Thea Idsøe vil nok for mannen i gata virke nokså ukjent, og i så måte ikke ha altfor sterk etos i en slik sammenheng."
  4. Eleven skriver at Idsøe snakker “med særegen uttale”? Hva mener eleven egentlig?
    "Når Idsøe selv snakker med særegen uttale, blir argumentasjonen om at man må bevare språkmangfoldet og «hjartespråket sitt» mer troverdig."
  5. Her har eleven valgt ei forklaring som ikke forklarer så veldig mye. Skriv ei forklaring som sier mer, uten at du bruker ordet "engasjere".
    "Idsøe ønsker gjennom disse språklige bildene å engasjere, da de gir en mer engasjerende beskrivelse av språket."
Løsningsforslag
  1. Språket og innholdet passer godt fordi tilhørerne mest sannsynlig deler Idsøes syn.
  2. Idsøe er ei ung jente som snakker utpreget dialekt. Det kan sikkert vekke interesse hos mange at hun i denne talen slår et slag for nynorsk og språkmangfold, for temaet er svært dagsaktuelt.
  3. Taleren Thea Idsøe vil nok for mannen i gata virke nokså ukjent, og i så måte ikke ha altfor sterk etos.
  4. Når Idsøe selv snakker med en særegen dialekt, blir argumentasjonen om at man må bevare språkmangfoldet og “hjartespråket sitt” mer troverdig.
  5. Idsøe bruker disse språklige bildene for å vekke engasjement, for bilder appellerer sterkere til følelsene enn saklige og nøkterne ord.

Oversiktsavsnitt

Oversiktsavsnitt gjør det enklere for leseren å forstå og sortere informasjonen i teksten. Et godt elevsvar bør ha et oversiktsavsnitt om appellformer og argumentasjon i forkant av en mer detaljert gjennomgang av argumenter og virkemidler. Når du skriver om argumentasjonen, kan det være fint å bruke begreper fra argumentasjonsanalysen, som for eksempel skjult og åpen argumentasjon (eller direkte og indirekte argumentasjon).

Eksempel

Idsøes tale er en såkalt hyllesttale. I en slik tale skal en trekke fram det positive som kan sies om en person. Det gjør Idsøe gjennom hele talen, hun hyller Ivar Aasen for arbeidet han har gjort. Den dominerende appellformen i talen er derfor patos. Likevel fins det også en del åpen argumentasjon i teksten, for Idsøe presenterer flere argumenter som skal støtte opp under synet hennes. Hun tar dessuten stadig utgangspunkt i egne erfaringer i talen, samtidig som hun viser til at også mange andre har nytt godt av Aasens arbeid. Slik vinner hun troverdighet hos publikum, hun får større etos. Budskapet i talen kommer altså fram gjennom både åpen og skjult argumentasjon.

Det er svært viktig at du forstår sammenhengen mellom de retoriske begrepene etos, logos og patos på den ene siden og begrepene åpen og skjult argumentasjon på den andre siden. Er du usikker, bør du lese denne artikkelen: Åpen og skjult argumentasjon.

Sist oppdatert 01.05.2018
Skrevet av Åsa Abusland og Marion Federl

Læringsressurser

Å skrive tekstanalyse

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?