Språket står ikke stille. Det utvikler seg i takt med samfunnet rundt oss og avspeiler nye måter å tenke på og nye måter å produsere på. I dag blir mange språk anglifisert. Det betyr at de tar opp i seg mange engelske ord og uttrykk.
Om anglifisering av det norske språket.
Globalisering og anglifisering
I dag er det mye kontakt mellom mennesker som bor i ulike deler av verden. Ungdommer i Singapore og Bergen følger med på de samme TV-seriene og hører på samme musikk. I den rike delen av verden legger folk gjerne ferien til fjerne reisemål. I den fattige delen av verden må mennesker ofte søke opphold i et fremmed land på grunn på av krig, nød og naturkatastrofer.
Multinasjonale bedrifter har avdelinger i mange land, deriblant Norge, og har et stadig økende behov for å importere arbeidskraft. Et fellesbegrep for denne sammensatte utviklinga er globalisering.
Globaliseringa fører til at grensene mellom ulike språk og kulturer delvis viskes ut, og at det oppstår nye språk- og kulturformer som tar opp i seg elementer fra flere folkegrupper.
Engelsk er det dominerende språket i blant annet underholdnings- og dataindustri. Som en konsekvens av denne situasjonen blir mange språk anglifisert, det vil si at de tar opp i seg mange engelske ord og uttrykk.
Kleskjeden Hennes & Mauritz skriver SALE når de skal reklamere for salget sitt. Det fikk Språkrådet til å reagere:
Domenetap
Ordet domene betyr område. Vi bruker begrepet domenetap når et språk gradvis blir trengt til side av et annet språk innenfor et samfunnsområde.
Makt- og demokratiutredninga (1998–2003) peker på hva som skjer når et samfunn mister språket sitt og overtar et dominerende fremmedspråk. Det fremmede språket gjenspeiler ikke samfunnets egen kultur og fungerer derfor dårlig for språkbrukerne. Nyanser og assosiasjoner går tapt, språket blir rett og slett fattigere, og språkbrukerne er kulturelt underlegne i generasjoner. Det er derfor stortingsmelding 35 er opptatt av å beholde norsk som et samfunnsbærende språk i Norge.
Oljespråket i Nordsjøen er i dag et blandingsspråk der både norsk og engelsk er i bruk. Ordlister, skilt og håndbøker finnes både på norsk og på engelsk. Oljebransjen er derfor et eksempel på et domene der to parallelle språk lever side om side.
Berikelse eller fordervelse?
Puristene er opptatt av å beholde språket reint for påvirkning fra andre språk. For å nå dette målet jaktes det på avløserord som kan erstatte fremmedorda i språket.
Motstanderne av språklig purisme hevder at språket berikes når kulturer møtes og smelter sammen. Vi får flere ord som kan dekke det vi tenker og føler, og kanskje vil nye ord også føre til at vi tenker nye tanker?
Til fordypning
Lytt på innslaget fra NRK-programmet Ekko (28 min): Er det greit med lånespråk?