Retningslinjer for måltidet

Her finner du viktige regler for måltidet.

1. Barnehagen bør legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat

   Det bør legges til rette for minimum to faste måltider hver dag. Måltidene i barnehagen kan bestå av medbrakt eller servert mat og drikke. Maten kan være kald eller varm. Det bør være et mål for barnehagen at maten er av ernæringsmessig god kvalitet, smaker godt og ser fristende ut. For å være ernæringsmessig fullverdige bør måltidene være satt sammen av flere ulike matvarer og inneholde melk og vann.
   
   Barnehagen må se sitt eget tilbud av mat og drikke i sammenheng med den medbrakte maten og vurdere hvordan den ernæringsmessige kvaliteten best kan ivaretas. Her er dialogen mellom hjem og barnehage vesentlig. Barnehagen bør arbeide for at maten som er medbrakt hjemmefra, er sunn og variert. Eksempelvis bør mat og kosthold tas opp som tema i møte med foreldre og foresatte. Samtidig må barnehagen være lydhør for innspill fra foreldre og foresatte vedrørende det som serveres av mat og drikke til barna.

2. Barnehagen bør sette av god tid til hvert måltid, minimum tretti minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat

   Ro og god tid til å spise er viktig for at alle barna skal få i seg tilstrekkelig med mat. Noen barn spiser sakte, mens andre spiser fort. Uansett er det viktig at barna lærer å ta seg god tid til å spise sammen med andre. Det er behov for å sette av minimum tretti minutter til selve måltidet, og det vil si at tid til forberedelser og etterarbeid kommer i tillegg.

3. Barnehagen bør legge til rette for at de barna som ikke har spist frokost hjemme, kan gjøre det i barnehagen

   Mange barn kommer i barnehagen uten å ha spist frokost hjemme. Barnehagen bør derfor innenfor en viss tidsramme legge til rette for at disse barna kan spise medbrakt frokost dersom det ikke er et fast frokosttilbud i barnehagen. Melk og vann bør være tilgjengelig for barna som spiser medbrakt frokost i barnehagen.

4. Barnehagen bør ha maksimum tre timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere

   Barn er aktive og trenger regelmessig påfyll av energi, næring og væske til vekst, utvikling, lek og læring. For barn er det også viktig å utvikle god appetittregulering. De må lære å bli bevisste på følelse av sult, tørst og metthet. Småspising mellom måltidene er ikke gunstig. Regelmessige og godt sammensatte måltider er i denne sammenheng vesentlig, og i barnehagen bør det ikke gå mer enn tre timer mellom måltidene.
   
   Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere for å få i seg nok mat. På avdelinger med mange småbarn bør barnehagen vurdere om det skal legges opp til hyppigere måltider enn hver tredje time.

5. Barnehagen bør legge til rette for at de voksne skal ta aktivt del i måltidet og spise sammen med barna

   De voksne bør ta aktivt del i måltidet og spise sammen med barna, av flere årsaker. Gjennom måltidene skal barna få tilført energi og næring. Men måltidene har også stor betydning som sosial og kulturell arena i barnehagehverdagen. Som sosial arena har de stor betydning for møtet mellom barn og mellom barn og voksne, og de gir en strukturert ramme for samspill og dialog.
   
   Voksne er viktige rollemodeller, og barna lærer hvordan man skal omgås rundt et bord, av å se hva de voksne gjør. Her kan det også snakkes om mat og kosthold i en naturlig sammenheng. Det kan bidra til å utvikle barnas kompetanse om mat i et bredt perspektiv, for eksempel om matvarenes navn, opprinnelse og bruk, mattradisjoner lokalt og i andre kulturer, næringsstoffenes betydning for kroppen og det å kjenne etter sult, tørst og metthet. Måltidet er også en arena for å stimulere sansene med smak, lukt, farge, konsistens og form.

6. Barnehagen bør legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø

   For å oppnå et godt fungerende spisemiljø bør det arbeides for god fysisk tilrettelegging for måltidene. Det kan være nødvendig å se på hvordan bord og stoler er plassert i rommet og vurdere om det skal deles opp i mindre spisegrupper, eller om barna skal fordeles på flere rom. Utstyr, dekketøy, bord og stoler bør være tilpasset barnas alder og funksjonsnivå.
   
   En trivelig og hyggelig stemning rundt bordet kan fremme appetitten og lysten på variert mat. Det er mange måter å fremme trivsel på, og her må barnehagen selv finne ut hva som er viktigst. Noen elementer kan være estetikk, kommunikasjon og bordskikk. Se også punkt 2, blant annet om betydningen av ro under måltidet.

7. Barnehagen bør sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat
   

   God hygiene og riktig temperatur ved oppbevaring og tilberedning av mat er nødvendig for å sikre at maten er helsemessig trygg. Medbrakt mat bør også oppbevares kjølig. Det er viktig at barna lærer hva som er god hygiene i forbindelse med mat og måltider. Et viktig moment er å innføre gode rutiner for håndvask. Dette innebærer at barna alltid skal vaske hendene før de spiser, og alltid før matlaging. Her må de voksne gå foran med et godt eksempel.
   
   Barnehagen har ansvar for å melde hva slags mattilbud de har, til det lokale mattilsynet. Gjennom meldeplikten vil barnehagen kunne få nyttig informasjon om hvilke regler som gjelder for å sikre helsemessig trygg mat og for at oppbevaring og tilberedning skal skje under tilfredsstillende betingelser.

8. Barnehagen bør ivareta måltidenes pedagogiske funksjon

   Barnehagens arbeid med mat og måltider bør forankres i årsplanen. Hva som skal være måltidenes pedagogiske mål og funksjon, påvirkes av den enkelte barnehagens rammebetingelser. Barnehagen, ved styrer og pedagogisk leder, oppfordres til, i samarbeid med foresatte, å definere hvordan måltidene skal brukes i barnehagens pedagogiske mål og arbeid.

   Måltidene i barnehagen bør ha som mål å fremme gode kostvaner og helse. I tillegg kan en rekke pedagogiske aktiviteter og mål knyttes til mat og måltider. Eksempler på slike aktiviteter er delaktighet i matlaging, dyrking, høsting og lokal matproduksjon, å lære om ulike kulturers mattradisjoner, språklig utvikling, utvikling av lukte- og smakssans og utvikling av finmotorikk, selvstendighet, samspill med andre og kunnskap om sammenhengen mellom mat, kropp og helse. I vurderingen av hvilke pedagogiske mål og aktiviteter som skal knyttes til arbeidet med mat og måltider, kan alle de øvrige punktene i retningslinjene med fordel ses i sammenheng med dette.

Kilde: Helsedirektoratet
Helsedirektoratet oppdaterer sidene sine kontinuerlig.