I Norge får cirka 200 barn under 15 år diabetes hvert år. Det er derfor viktig at skolen har informasjon om sykdommen og sørger for tilrettelegging for barnet dersom det trengs.
Dette bør skolen vite om diabetes
Diabetes er vår vanligste stoffskiftesykdom. Type 1-diabetes skyldes ødeleggelse av de insulinproduserende cellene og betyr at insulin må injiseres med sprøyte eller penn, en eller flere ganger daglig resten av livet. Dette medfører at foreldrene sammen med barnet må tilstrebe en balanse mellom insulin, aktivitet og mat gjennom hele døgnet.
Et barn med diabetes får et stort ansvar når det skal passe på regelmessig mattilførsel, blodsukkermåling og god insulinbalanse gjennom skoledagen. Noen elever klarer dette selv, mens andre vil ha behov for hjelp.
Det er derfor viktig at skolen har informasjon om sykdommen, og at læreren lærer å måle blodsukker og hjelpe eleven. Det er svært viktig å ha sukker tilgjengelig i klasserommet, i gymsalen og under bading. Det er også svært viktig med god kontakt mellom skolen og hjemmet, ikke minst gjennom klassekontakten.
Fysisk aktivitet
For eleven krever sykdommen god planlegging og ekstra mat ved aktiviteter som gymnastikk, bading og turer. Man må være oppmerksom på at blodsukkeret kan fortsette å synke i mange timer etter at en aktivitet er avsluttet. Det er sunt for personer med diabetes å drive idrett, og aktivitet er anbefalt. På turer må det tas med ekstra mat («følingsmat»). Også spenning og stress påvirker blodsukkeret.
Mat
Mat for personer med diabetes er ikke mer spesiell enn den kosten som Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler alle å spise. Det vil si variert sammensatt kost med mye fiber og grønnsaker og begrenset mengde mettet fett og salt og lite sukker. Festmat kombineres ofte med ekstra tilførsel av hurtigvirkende insulin.
Eksamen
I grunnskolen og i videregående utdanning har personer med diabetes rett til én time ekstra tid på alle eksamener. Universitetene og høyskolene har stort sett egne regler som regulerer retten til eksamen. Legeerklæring bør leveres i god tid før eksamen. Ekstra tid utover en time påføres vitnemålet.
Å ha diabetes innebærer at man må passe på insulinbalansen. Dette er også viktig for livskvaliteten. Sykdommen medfører legebesøk minst fire ganger i året, i perioder flere. Ved dokumentert langvarig og kronisk sykdom skal fravær avgrenset oppover til 14 dager i skoleåret ikke føres som fravær, men forsøkes kompensert ved egeninnsats fra eleven og tilrettelegging fra skolen.
Symptomer på føling (lavt blodsukker)
Noen ganger kan blodsukkeret bli for lavt. Symptomer på insulinføling er
- sultfølelse
- svetting
- konsentrasjonsvansker
- skjelving
- blekhet
- uro eller irritabilitet
- sinne
- sløvhet
Lavt blodsukker skal alltid behandles og medfører at barnet må spise ved behov gjennom skoledagen og i timene. Lavt blodsukker oppstår ofte i timen før matpausen eller på slutten av dagen. En føling som oppstår på skolen, må behandles der og da. Ikke send barnet hjem eller la det være alene ved føling!
Behandling ved følingEn lett føling kan behandles med frukt, for eksempel et eple.
Ved sterkere føling
Gi barnet to–tre sukkerbiter, eventuelt oppløst i vann, et glass melk, et glass saft eller brus med sukker. Gi barnet brødmat etterpå, siden søt drikke virker fort, men ikke lenge.
Dersom blodsukkeret blir så lavt at barnet mister bevisstheten, bør man forsøke å tilføre en til to spiseskjeer honning på innsiden av kinnene eller på tennene. Melisglasur eller vanlig sukker oppløst i vann kan også godt brukes. Hvis dette ikke går fort over, må lege kontaktes.
Man må aldri gi drikke til en bevisstløs person, siden det kan gå til lungene.
En føling gir seg som regel etter 5–15 minutter, og barnet må ha tilsyn i denne tiden. Det kan også bli nødvendig å tilføre enda mer sukker eller søt drikke. Har barnet med seg blodsukkerapparat på skolen, kan det også brukes når en er i tvil. Foreldrene bør underrettes hvis barnet har hatt sterkere følinger på skolen.
