Kloning – genetiske kopier

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library

For mange er kloning et negativt ladet begrep som forbindes med å lage menneskekopier på et laboratorium. Men faktum er at kloning er en metode som kan brukes til mye, og som er en naturlig del av reproduksjonssyklusen hos mange arter. Her er noen eksempler:

• Vannlopper fødes ved at hunnene lager kopier av seg selv gjennom hele sommeren.
• Flere planter formerer seg ved ukjønnet formering og lager nye individer med identisk arvestoff. Eksempler på slike planter er jordbær og poteter.
• Eneggede tvillinger er et eksempel på kloning som forekommer naturlig ved at en befruktet eggcelle deler seg og blir til to individer med identisk arvestoff.

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

På midten av 1900-tallet begynte forskere å undersøke mulighetene for å klone organismer i håp om at det ville komme til nytte i framtida. Kloning er i dag et nyttig verktøy for bioteknologer som forsker på nye medisiner og behandlingsformer, og som jobber med DNA. Det finnes ulike metoder for kunstig kloning: reproduktiv kloning, terapeutisk kloning og molekylær kloning.

1. Reproduktiv kloning

   Reproduktiv kloning vil si å lage genetisk like organismer. I 1996 klarte forskere i Skottland etter mange forsøk å klone en voksen sau. Dolly var det første pattedyret som var en klon (genetisk «kopi») av sin biologiske mor. Reproduktiv kloning kan gjøres ved kjerneoverføring eller embryosplitting.

   

   CC BY-NC

   Bilde: Science Photo Library

   
   
   Kjerneoverføring: Dolly ble klonet ved bruk av kjerneoverføring. Det innebærer at man fjerner cellekjernen i en ubefruktet eggcelle og erstatter den med cellekjernen i en vanlig kroppscelle fra det individet som skal klones. Dersom embryoet utvikler seg som ved en normal befruktning, settes det deretter inn i livmoren til en surrogatmor. Hvis prosessen blir vellykket, vil det etter hvert bli født en genetisk «kopi», altså en klon, av det individet som cellekjernen opprinnelig tilhørte. Etter Dolly har flere organismer, blant annet mus, ku, gris, katt og ape, blitt klonet med samme metode.

   

   Offentlig eie

   Bilde: Ekem

   
   

   Embryosplitting: Reproduktiv kloning kan også foregå ved at man splitter et embryo på 8-cellestadiet. Hver av cellene kan da gi opphav til et nytt individ, og alle individene vil bli identiske flerlinger.

   Slik embryosplitting brukes i avl når man har krysset dyr med spesielt gunstige gener, ved formering av utryddingstruede arter eller når man ønsker identiske forsøksdyr. Embryosplitting skjer naturlig når det dannes eneggede tvillinger, trillinger og så videre.

2. Terapeutisk kloning

   

   CC BY-NC

   Bilde: Science Photo Library

   Terapeutisk kloning innebærer å lage genetisk like celler. Målet med terapeutisk kloning er å bruke cellene til medisinsk behandling. På samme måte som ved reproduktiv kloning fjerner man cellekjernen i en ubefruktet eggcelle og erstatter den med cellekjernen i cellen vi ønsker å klone. Embryoet settes ikke inn i en livmor. Det videreutvikles i stedet på laboratoriet til en blastocyst som kan brukes som kilde til pluripotente stamceller. På denne måten kan vi produsere nye celler som er kloner av pasientens egne celler, og som dermed inneholder pasientens eget arvestoff.
   
   Forskerne tror nå at pluripotente stamceller vil bli viktige for framtidig behandling av Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, diabetes, revmatisme og flere andre sykdommer, og at de kan brukes for å lage vev og organer som består av pasientens egne celler. Dette gir store fordeler ved transplantasjon, der det ofte er et problem at kroppen avstøter nye organer.

3. Molekylær kloning

   Når vi produserer mange identiske kopier av et gen, kalles dette molekylær kloning. PCR (polymerase chain reaction) og masseproduksjon av et gen (proteinet dette genet koder for) ved dyrking av mikroorganismer er begge metoder for molekylær kloning.

Selv om det er gjort store teknologiske framskritt innen bioteknologi – fra Dolly i 1996 til kloning av aper i 2018 – er det fortsatt teknisk vanskelig å klone mennesker.

Hvis dette etter hvert blir lettere, vil det likevel aldri bli mulig å lage identiske personer. Det er nemlig ikke bare genene som styrer hvordan vi utvikler oss. Vi vet i dag at miljøpåvirkning har mye å si for hvilke gener som er aktive, hvordan vi utvikler oss, hvilke egenskaper vi har, og hvordan personligheten vår er. Videre utfordrer det å klone mennesker det unike ved individet og den genetiske variasjonen som er grunnleggende for evolusjon. Det anses derfor som etisk uakseptabelt over hele verden.

Bioteknologirådet (2020, desember). Kloning. Hentet 20. januar 2021 fra https://www.bioteknologiradet.no/temaer/kloning/