Tema: Frihetens tvangstrøye

Religionskritikk, darwinisme og andre nye tankestrømninger på 1800-tallet gjorde at folk i større grad satte spørsmålstegn ved tradisjonelle autoriteter og etablerte sannheter. Realismens forfattere kjempet mot autoriteter og maktovergrep, og for enkeltindividets frihet.

Men denne friheten hadde også ei bakside. Begreper som fin de siècle, dekadanse og fremmedgjøring blir brukt som betegnelser på det meningstomrommet som oppsto.

Hvis de tradisjonelle sannhetene skal forkastes, hva skal vi erstatte dem med? Hvis Gud er død, hva er da meningen med livet? Hvis ekteskap og morsrolle ikke er det kvinna skal fylle livet sitt med, hvordan skal hun så leve livet sitt?

Flere av 1890-tallets litterære skikkelser tematiserer krisa som oppstår når såkalte "allmenne sannheter" utfordres.

Hedda Gabler – ei moderne kvinne

I Ibsens Hedda Gabler (1890) sliter hovedpersonen med å finne ei mening med livet. Hedda er på mange måter ei moderne kvinne. Hun er ytre sett sterk og selvstendig og nekter å underordne seg datidas kvinnerolle – som hustru og mor. Men hun finner heller ikke noe annet å fylle livet med. Hun uttrykker selv at det eneste hun har anlegg for, er å kjede livet av seg. Et liv løsrevet fra de tradisjonelle kvinneoppgavene blir tomt og meningsløst. Hun er ikke fri, men tom. Hedda lengter etter noe å orientere seg etter, noe som kan gi livet hennes mening.

Det postmoderne mennesket, derimot, har – i alle fall i teorien – akseptert fraværet av sannheter som er gyldige for alle. Med postmodernismens slagord – "de store fortellingers død" – gravlegges alle teorier og forklaringsmodeller som forsøker å si noe som er allment sant. Det postmoderne individet er derfor overlatt til seg selv i forsøket på å finne ei mening med tilværelsen, ei retning i livet.

Frihet er et grunnleggende premiss, sammen med flyktighet. Ingenting varer. Du velger, men valga dine kan fort gjøres om. Ofte omtaler man dette som en shoppingtendens: Du er fri til å "shoppe" venner, kjærester, livssyn og identitet. Når du blir lei av å være ateist, eller lei av kjæresten din, ja – da shopper du et nytt livssyn – eller skaffer deg en ny kjæreste. Men hva gjør dette med oss? Er den absolutte friheten nøkkelen til et meningsfullt og lykkelig liv?

Naiv.Super

En forfatter som i stor grad tematiserer individets vilkår i ei postmoderne tid, er Erlend Loe (1968–). Hans roman Naiv.Super (1996) kan på mange måter leses som ei innføringsbok i postmoderne psykologi. Den navnløse hovedpersonen opplever ei eksistensiell krise – ei krise som skyldes mangelen på faste orienteringspunkt i tilværelsen. Da han taper for broren i crocket, raser verden sammen. Romanen skildrer en 25-årings livskrise og hans jakt på mening og sammenheng i et liv som kanskje har blitt for åpent – for fritt.

Intervju med Erlend Loe om romanen Naiv.Super:

Denne oppgava tar utgangspunkt i flere fagartikler om romantikk og realisme. Les utdrag fra Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Naiv.Super av Erlend Loe. Bøkene finner du på skolebiblioteket.

1. Les om Hedda Gabler. Hva er det som gjør at livet til Hedda fortoner seg som meningsløst for henne?
2. Hvordan kritiserer Ibsen kvinnerolla i si egen samtid?
3. Les s. 46 til 49 i Henrik Ibsens drama Hedda Gabler. Hvilke oppgaver ser Hedda som mulige, meningsfulle oppgaver for seg?
4. Hva tror du hun mener med at hun bare har anlegg for en ting, å kjede livet av seg?
5. Se intervjuet med Erlend Loe og les omtalen av romanen Naiv.Super. Hvilke strategier bruker hovedpersonen i romanen for å skape mening i tilværelsen?
6. Hvordan takler hovedpersonen den postmoderne friheten?
7. Les innledningskapittelet "Veggen" (s. 7–12) i romanen Naiv.Super. Beskriv krisa hovedpersonen opplever. Hva er det som utløser den? Hvordan reagerer han på sitt eget sammenbrudd?
8. Diskuter påstanden: I våre dager er troa på friheten, og jakten på det lykkelige liv, blitt ei tvangstrøye.