Hopp til innhold

Fagartikkel

Norsk mediestruktur og mediemangfold

Norsk mediestruktur handler om mediesystemet i Norge, om hvordan mediene er organisert, og om forholdet mellom ulike medieaktører. Mediestrukturen har stor betydning for demokratiet vårt. Et mangfoldig medietilbud er nemlig et viktig prinsipp for et levende demokrati.

LK20
Smarttelefon hengende fra heisekran. Fugler og snakkebobler kommer ut av telefonen. Illustrasjon.

Mediestrukturen i Norge er i stadig endring. Den påvirkes blant annet av teknologisk utvikling.

Hva er mediestruktur?

Norsk mediestruktur er et resultat av mediesystemet vi har i Norge. Det handler om hvordan mediene er organisert, og hva som kjennetegner forholdet mellom ulike medieaktører. Mediestrukturen i Norge er i stadig endring.

Eierskap, størrelse og forbindelser mellom ulike medier er viktige begreper når vi skal forstå mediestruktur. Andre relevante faktorer er antall medietilbydere, kjønn og etnisitet blant journalister samt geografisk redaksjonell spredning.

Det norske mediemarkedet

Avismarkedet

Avismarkedet har cirka 290 tilbydere. Av disse retter 265 seg mot regionale eller lokale markeder, og resten mot det nasjonale markedet. Målt etter opplag har Schibsted den klart sterkeste posisjonen nasjonalt og Amedia lokalt/regionalt.

Radiomarkedet

De tre store eierne NRK, NENT og Bauer Media har etablert en rekke nye kanaler, og antall riksdekkende radiokanaler har økt fra 5 til 32 etter digitaliseringen i 2017. Lokalradiomarkedet består av små og store aktører spredt over hele landet. Til sammen er det rundt 400 innholdskonsesjoner på FM og DAB, og antallet øker stadig.

TV-markedet

NRK, TV 2, Discovery og NENT er de største eierne i det nasjonale TV-markedet. Allmennkringkasterne NRK og TV 2 er klart størst. Det lokale TV-markedet er i endring, spesielt siden levende bilder er blitt en vesentlig del av lokalavisenes tilbud.

Kjønnsbalanse

Kjønnsbalansen i norske redaksjoner øker, men skjevheten er fortsatt stor på redaktørnivå. 45 prosent av journalistene er kvinner (2019). Blant norske redaktører er fortsatt bare én av fire kvinner (2019).

Infrastruktur

Infrastrukturen for å kunne motta medieinnhold er godt utbygd i Norge. Nesten hele befolkningen har tilgang til flere riksdekkende kringkastingsnett. Dekningsgraden for det digitale bakkenettet (TV og radio) er over 98 prosent, mens dekningsgraden for de to nasjonale radionettene på DAB er 99,5 og 92,8 prosent.

86 prosent av befolkningen har tilgang til bredbånd, og 98 prosent har innendørs 4G-dekning.

Kilde: Medietilsynet. Mediemangfoldsregnskapet 2020.

Hva påvirker mediestrukturen?

Økonomiske forhold, tilgang på teknologi og mediepolitikk har innvirkning på mediestrukturen.

Økonomi og tilgang på teknologi

Den digitale medieutviklingen har ført til store strukturelle endringer for mediene de siste åra.

Mange annonsører har flyttet penger fra tradisjonelle medier som aviser, TV og radio til Google og sosiale medieplattformer. Svekket inntektsgrunnlag har ført til nedbemanning og omstilling for mange nyhetsmedier. Redaksjonene har blitt tappet for ressurser, og mange journalister har mistet jobbene sine.

For dagens nyhetsmedier er det viktig å være til stede på sosiale plattformer for å nå ut til mange. Sosiale medier er blitt sentrale kilder til nyheter. Aktørene i det norske mediemarkedet konkurrerer med store globale aktører, både om annonseinntekter og om å tiltrekke seg brukere.

Mediepolitikk

Politiske beslutninger får også konsekvenser for norsk mediestruktur og mediemangfold. I Norge har staten ansvar for å gi alle borgere tilstrekkelig informasjon og reell ytringsfrihet.

For å sikre et variert medietilbud og styrke demokratiet gir staten blant annet økonomisk støtte til utvalgte aviser over hele landet. Disse støtteordningene kalles pressestøtte. Hensikten med pressestøtten er å sikre et mangfold av aviser.

Mediemangfold på flere plan

Mediestruktur har betydning for demokratiet. Et mangfoldig medietilbud er et viktig prinsipp for et levende demokrati. Redaktørstyrte medier har et viktig samfunnsoppdrag og skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Et bredt medietilbud med mange ulike aktører innenfor avis, radio og TV kan gjøre befolkningen mer opplyst og kritisk.

Kvinner og menn i ulike aldre sitter i sofaer og på puffer. Hver av dem ser på enten en avis, et nettbrett eller en smarttelefon. Foto.

1) Avsendermangfold

Norge har avsendermangfold, med en rik avisflora og et bredt medietilbud innenfor radio- og TV-markedet. Avsendermangfold handler om at det skal være et mangfold av ulike medier og kanaler i markedet.

Det handler også om de ansatte i mediebedriftene. Kjønn, alder og etnisitet blant journalister er forhold som kan få konsekvenser for innholdet som produseres.

Dessuten påvirkes avsendermangfoldet av geografisk spredning av redaksjoner og tilstedeværelse i hele landet.

Norsk mediepolitikk skal legge til rette for at det ikke er for sterke eierskapsinteresser i markedet. De siste åra har vi sett en tendens til stadig større eierkonsentrasjon i det norske mediemarkedet. Dette kan få negative konsekvenser. Hvis en eier har økonomisk kontroll over en for stor del av mediemarkedet, kan det presse ut andre, mindre aktører og dermed begrense mediemangfoldet.

2) Innholdsmangfold

Tre unge med ulik etnisitet ser på en smarttelefon. Foto.

Opplyste samfunnsborgere er avhengige av et variert og bredt medietilbud. Et variert utvalg av informasjon, meningsytringer og underholdning gjør oss oppdatert og i stand til å ta gjennomtenkte valg og beslutninger.

Innholdsmangfold handler om hva som tilbys av innhold og tjenester fra medieaktørene. Et bredt innholdsmangfold skal sikre at mediene er relevante for ulike grupper og miljøer, og at de fungerer som talerør for og ivaretar interessene til hele befolkningen.

Et begrenset mediemangfold kan gå utover informasjonsfunksjonen til mediene. Det kan føre til at informasjon og hendelser ikke blir belyst fra ulike sider. Begrenset mediemangfold kan også gjøre det vanskeligere å overvåke myndighetene og avsløre maktmisbruk.

3) Bruksmangfold

Jente med hodetelefoner og nettbrett. Foto.

Bruksmangfold handler om hvilket medieinnhold som tas i bruk. Dette kan være et mål på hvordan publikum blir eksponert for avsender- og innholdsmangfoldet til mediene. Idealet er at mediebruken i befolkningen skal fordele seg på mange ulike medier.

Hvis publikum bare benytter seg av noen få medier, kan det føre til polarisering. Da kan brukerne bli trukket mot ytterpunkt og motstridende oppfatninger få økt tyngde. Hvis vi er kildekritiske og henter informasjon og nyheter fra mange ulike medier og kilder, kan det motvirke polarisering.

Et snevert og ensidig medietilbud kan også føre til fragmentering, eller oppstykking, av medieinnhold. Hvis vi kun søker medieinnhold som støtter opp om bestemte meninger, kan vi gå glipp av motargumenter og kritiske stemmer.

Fragmentering kan også resultere i en ekkokammereffekt. Det vil si at medieinnholdet blir preget av repetert kommunikasjon mellom likesinnede, slik at man får bekreftet egne synspunkt.


Kilder

Asbjørnsen, D. mfl. (2018). Hallo. Medier og kommunikasjon 2. Oslo: Aschehoug & Co.

Asbjørnsen, D. mfl. (2017). Hallo. Medier og kommunikasjon 1. Oslo: Aschehoug & Co.

Medietilsynet. (2021). Allmennkringkasting. Hentet 22. februar 2021 fra https://www.medietilsynet.no/mediebildet/allmennkringkasting/

Medietilsynet (2020). Mediemangfoldsregnskapet 2020. Hentet 22. februar 2021 fra medietilsynet.no/om/aktuelt/medietilsynet-med-nytt-mediemangfoldsregnskap-sterkt-avsendermangfold-men-krevende-for-de-sma-aktorene/

Schwebs, T., Ytre-Arne, B., Østbye, H. (2020). Media i samfunnet. Oslo: Det Norske Samlaget.





Sist oppdatert 22.02.2021
Skrevet av Eva Sophie Wolff-Hansen

Læringsressurser

Norsk mediepolitikk og mediestruktur