Grunntanken bak allmennkringkasting er at tilgang på informasjon og underholdning er et gode som alle borgere i en stat har rett til.

En allmennkringkaster er pålagt å ha et variert programtilbud for både brede og smale grupper lyttere og seere, og den må ta hensyn til at publikum har ulik alder, bosted, etnisk eller kulturell tilhørighet, og ulike interesser.

Allmennkringkastere kan være kommersielle og reklamefinansierte, eller de kan være er eid av staten og finansiert ved hjelp av lisens eller statlige tilskudd.

Begrepet "den offentlige samtalen" brukes om meningsutveksling på en arena som i prinsippet er tilgjengelig for alle, og der alle har mulighet til å ytre sine meninger og bidra til å forme gjeldende oppfatninger i et demokratisk samfunn.

Grunnlovens § 100 handler om ytringsfrihet, og den pålegger myndighetene "å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale".

Myndighetene bruker derfor ulike virkemidler for å skape et mediemangfold som sikrer borgerne reell informasjons- og ytringsfrihet.

Vi skiller gjerne mellom avsendermangfold, innholdsmangfold og bruksmangfold.

Politikk handler om at de folkevalgte tar beslutninger om viktige samfunnsspørsmål. Politiske beslutninger setter rammer, for eksempel for helsetjenester, skoletilbud, jernbane- og veibygging, og de styrer utviklingen på disse områdene.

Mediepolitikken er den delen av politikken som setter rammer for mediebransjen. Det er for eksempel politisk bestemt i Norge at aviser får momsfritak. Avishusene slipper altså denne typen skatt når de selger aviser, og avisene kan selges billigere. Bestemmelsen skal sikre et økonomisk grunnlag for drift av aviser fordi avisene blir sett på som sentrale aktører i det norske demokratiet.

Når vi snakker om mediestrukturen i et land, tenker vi på hvor mange medier og hvilke typer medier som finnes, hvem som eier mediebedriftene, og hvordan mediene blir finansiert.

Det politiske systemet og mediepolitikken i et land har har stor innvirkning på hvordan mediestrukturen i landet utvikler seg og endrer seg.

Ytringsfrihet er en demokratisk, lovbestemt rett som gjør at du kan uttrykke meninger eller ta imot opplysninger uten å frykte straff eller sensur. Ytringsfriheten er likevel avgrenset av lover som verner om personopplysningene, privatlivet eller sikkerheten til landets innbyggere.